

ReferentBART:
Top scorerBART:
FriluftsBART:
Fineste BART:




Mad Men gutta kjørte trening hver onsdag gjennom hele sommermåneden, og var fast bestemt på å dermed ha et overtak på motstanderne gjennom høsten.
Sånn har det ikke gått, og selv om spillet gradevis har kommet seg lar resultatene vente på seg. Denne oktober onsdagen sto regjerende ligamester Sørfjell på motsatt banehalvdel. Et "surt" 1-5 tap fra vårsesongen skulle revansjeres og vi gikk for en gang skyld ut i hundre og fikk tidlig ledelsen etter et superraid av "Maestro Stiffy". Det kunne fort også stått 2-0, men som tidligere sleit vi med avslutningene. Første omgangen satt seg etterhvert og mellomrommet mellom midtbane og "Liebro Lundvall" ble for stort, Sørfjell begynte å rulle ball mellom Mad Men gutta. 2 kjappe mot slutten av omgangen og vi var 2-1 bak når mannen i sort ga oss 5 min hvile.
Andre omgang skapte også flere sjanser fra Skalleberg og Chris, men vi er ikke veldig glad i å komme i scoringsposisjon, noe vi må ha fokus på foran neste sesong!
En litt kjip scoring imot og Sørfjell kunne legge seg litt mer bakpå med 3-1 å gå på. Vi hevet presset, hadde ballen mye, men som alltid fikk motstanderens keeper en grei aften da de fleste skuddene havnet langt utenfor treverket.
God innsats av Chriss Johnsen og Stiffy holdt ikke denne kvelden og en skuffet gjeng forsvant fra det eldrende kunstgresset på Myra.
Neste kamp er mot villgjengen Saltrød og her skal vi blø for drakta!
Memento Mori!!
Dette bildet er noe av det minst kledelige som er publisert på bloggen, det innrømmer jeg, men det viser at jeg er mann for mine ord - jeg er igang. Det viser også hvordan man kan gro fram barten "kamuflert" i helskjegg eller i en "smultring". Barten barberes fram når det nærmer seg konkurranse...

Som de fleste sikkert har fått med seg har Rovers trukket seg fra Trimserien, så onsdag 14 september ble nok en kampfri dag på kalenderen. Men med stor innsats fra en fortsatt bakfull Halvorsen fikk vi arrangert en treningskamp mot serievinnerne fra bedriftsligaen; Kiwi-Agder.
Jostein mente dette var det beste agder hadde å by på av 7er lag, så her skulle vi få kjørt oss.
En litt sen invite ble lagt på facebook, men 10 klare mann møtte opp på Vik kunstgress.
Om oppvarmingen har vært laber tidligere, var det denne gangen vanskelig å se hvem som var her for å spille og hvem som hadde kommet for å se på. Et par avslutninger på stort mål og vi var klare.
Siden det sto treningskamp på blokka var det tid for å utforske litt, Stian ble hevet opp på topp mens G-Man tok plass som "The Rock" bakerst på banen.
En offensiv Stefan på den ene backen og en løpsvillig Yngve på den andre ble supplert med Terje og Coach på midten.
Vi har det for vane å stå stille som noen tømmer med sild, men denne gangen kom vi igang med en gang etter dommer Stiffy blåste i fløyta!
Pasningene satt, løpene gikk og innsatsen var på topp. En meget offensiv Terje på midten dro det ene raidet etter det andre, men vi sleit som vanlig litt med avslutningene.
Yngve tok en liten pust på siden, og Magnus kom inn på backen. Og her har vi en mer offensiv back enn Roberto Carlos i ungsommsårene. En konstant trussel fremover på banen, og lot Gøran ta seg av alt bakover. I løpet av 5-6 min scoret Magnus TO! mål, der begge var tap in 1 meter foran mål.
"Magnus is on Fire"
En liten pause, (et par av de litt eldre gutta sleit litt med temperaturen idag og stilte med langbukse og coachjakke) så var vi igang igjen.
Trond Bond ble flyttet fremover, og det ble mange løpeturer for Kiwi sin keeper, skuddene haglet! Så ble vi sakte men sikkert presset bakover, men en fantastisk innsats fra innleid keeper (pass deg Henriksen jr!) sto som en levende vegg!
Magnus fortsatte sin offensive spillerstil, men vi fikk ikke flere mål, og var heldige som slapp med et baklengs.
Uansett, en kanonkamp av gutta, null press ga null stress!
Memento Mori og la oss holde det oppe ut sesongen!
Espen "Coach" Udjus, Steffen "Stiffy" Johanssen og Chris "Watt" Johnsen var deltagerne fra fotballaget vårt.
Vi ankom hytten vår på torsdagen for å bli litt kjent med området og testa løypa litt før den store dagen. Byberg, ernæringseksperten, laget et utsøkt måltid for å fylle opp carbolagerne!
Fredag var det besøk på Lillehammer for å kjenne litt på stemningen og folket begynte å bli klar for den store styrkeprøven. På kvelden var det full diskusjon omkring sluttider og mål for hver enkelt. Nytt pastamåltid og tidlig i seng var resepten!
Schinnes var tidlig oppe på lørdag, og han la også grunnlaget for resten med et knallritt på sterke 4.10. Byberg kom inn ikke lenge etterpå med solide 4.16.
Hvor ble det så av Mad Men gutta?! Udjus startet først og kom i mål på respektable 4.24, noe han var meget fornøyd med selv!
Der ser vi to ryttere suse nedover mot mål, og det har gått unna på slutten, de tikker inn på 5.54.
Et stort smil rundt munnen til Chris, men stort sett fordi han var ferdig med 94,6 km gjennom regnet. Han hadde aldri vært lengre nede i kjelleren, men Mannen med stor M gjennomfører på imponerende vis!!Han påsto at det var første og siste gangen over fjellet fra Rena til Lillehammer, men jeg tror tankene skifter når neste sesong er i gang og melkesyren er ute av beina!Ikke lenge etter Mad Men gutta var i mål kom Ludvigsen i imponerende fart rullende over målstreken til 5.27. Tenk hva denne mannen kan få til neste sesong hvis han faktisk trener før løpet :)
Helgen ble avsluttet på utestedet Brenneriet for dem som hadde litt engergi igjen etter en fantastisk dag på sykkelen!
restituert etter nord-europas lengste strekk og at Vetle Svoger'n Røyneland kom inn og forsterket laget. Sammen med Klippen Antonsen, Gøran Yiddo Lundvall, Married man Matych, Coach Udjus, evigunge Hartviksen, Payback time Skalleberg og Mr. one-o-two Haldorsen utgjorde de nevnte et antatt slagkraftig mannskap.
angripe og vi skulle få vårt trøstemål. Noen få minutter før fulltid ble vi tildelt frispark på godt skuddhold. Stiffmeister tok rennafart, men var litt uheldig med treffpunktet på ballen. Ballen dro på siden av den oppstilte 3-mannsmuren, reflekterte på en motspiller og landet på pannebrasken til Kaiser Antonsen som fastsatte sluttresultatet til 3-1 med sin første scoring i blått- og hvitstripet!
Og nå vil Chrisj ha mer; han sender avgårde en rekke avslutninger i håp om å åpne målkontoen med hat trick. Men det er flere som vil åpne konto, og når Haldorsen slår et innoverskrudd innspark fra venstresida, er Magnus på riktig plass og setter sitt første Mad Men FC mål for sesongen!


Det var et fantastisk vær som møtte oss på Vik Kunstgress denne onsdagen. Vi valgte oss skyggesiden da flere var redde for heteslag. 7 stykker møtte opp inkludert en solid vestlending på prøvespill.
Likevel var det gutten som kom kjørende inn i cabriolet 8 min for sent, alle ventet på!
Alexander Gorman, myten som har vokst siden starten av Mad Men. Er han så god alle sier, hører jeg gutta spørre rundt meg. Etter han har snørt på seg skoene ser vi tidlig at pasningene sitter som støpt og han strør rundt seg med lekkerbiskener :)
Spilldelen ble veldig bra, med et meget høyt tempo. Alle ga sitt og det er liten tvil om at Mad Men gutta kommer til å prestere på et høyt nivå gjennom høstsesongen.
Kris "Watt" Johnsen med flere undrer seg likevel at flere av gutta blant annet valgte grilling foran trening, det blir spennende å se hva dette har for første 7eren og TB trøya fremover ;)
John Are er hans navn, og John Are kalles han. Ingen fiksfakserier der i gården!
Stian Antonsen er limet i Mad Men FCs bakre rekker. Det er ingen overdrivelse å si at Vikedalingen er vår forsvarssjef, det har han bevist i kamp etter kamp.
Jostein Halvorsen debuterte for Mad Men FC i vår første seriekamp (mot Sporting Nedenes 6. mai 2011).
Gøran er Mad Men FCs nr. 10. Det er et draktnummer som forplikter, og ikke mange er bedre rustet til å levere enn Gøran.

Hans fulle navn er Andre Christoffer Johnsen, men kjært barn har som kjent mange navn, og så er også tilfelle med en av Mad Men FCs mest joviale spillere:Det var regn i luften og fortsatt et hint av skuffelse etter gårsdagens kjipe resultat. Men Mad Men gutta er ikke blant de som la det komme i veien for en god treningsøkt. Dog var det bare 5 av oss, da fortsatt noen jobber for serfikatet og enkelte kjører restitusjon ala Hove.
Økten begynte med terping på cornere, der vi fortsatt har tilgode å score i serien, og selv med det store målet foran oss viste det seg å være en grunn for akkurat det. Når den endelig satt fint bak den usynlige keeperen var det klart for litt five-a-side inni 16 meter feltet. Her sto småspill og bevegelse i sentrum, og gutta skuffet ikke.
Etter snart 6 fulle måneder på treningsfeltet begynner spillet å sitte. De defensive løpene taes uten oppfordring og en jobber for hverandre.
Litt vann og 2 snus senere kom No 6 med fartsmåleren under armen. Her skulle det avgjøres, hvem skyter hardest på Mad Men (var du ikke med på denne, var du heller ikke god nok!)
Der enkelte hadde en slow-start viste Johnsen med engang at 90 grensen var enkelt å bryte, han skulle ikke hjem før det kom 3 siffer opp på tavlen! Vi fikk vårt 4, 5, 6 og 7 forsøk, enda holdt vi oss på 90 tallet og beina begynte å stivne.
Måtte vi bite i det sure eplet og lage en fake historie om 100-tallet?!
Siste spark på ballen før mørket senket seg over Vik kunstgress denne kvelden, som minnet mer om en typisk oktober dag, enn dagen før juli.
Haldorsen lar strekk være strekk og bruker det siste av krefter på å komme seg frem til ballen. Treffet er perfekt, som å høre "ping" på en golfbane.....alt stopper, vi venter på resultatet....102 km/t!!
Så var det mannen som ikke ble funnet verdig en plass på avstemningen engang, outsideren alle trodde hadde for stive lysker. No 6 hadde gjort det, mannen over alle menn, han satt en rekord vi kommer til å slite mye for å overta ved en senere anledning (sjansene er vel også store for at Haldorsen fint leverer inn fartsmåleren slik at rekorden alltid vil skinne med hans navn øverst!)
No 14 Udjus

Men selv om straffespark var noe nytt for Mad Men FC, så var det ingen debutnerver å spore hos sisteskansen "har-vært-ute-en-vinternatt-før" Henriksen. Han tok fokusert og fryktinngytende oppstilling på linja, og da straffeeksekutøren utbrøt "Du fyller jo hele målet" fikk vi alle en mistanke om hvordan dette ville ende. Og antakelsen slo til; med den største selvfølgelighet gikk Preben rett vei da skuddet kom og holdt ballen i sikkert grep. Fantastisk - for første gang i historien gikk vi til pause med ledelse!