Etter den siste tidens aktivitet i kommentarfeltet, ser Mad Men FC seg nødt til å advare om følgende:
På denne bloggen vi du finne innslag av:
- humor (iallfall er det ment å være morsomt)
- ironi
- overdrivelse
- interne spøker og morsomheter (som du sikkert ikke vil forstå hvis du er "en utenforstående")
Det vil også være spor av andre språklige virkemidler. Dersom du har problemer med å skjønne noen av de nevnte, bør du hente en voksen som kan lese sammen med deg, eller rett og slett forlate bloggen.
Det samme bør du gjøre hvis du sliter med mindreverdighetskomplekser eller hvis du sliter med å bearbeide skuffelsen over en tapt fotballkamp.
lørdag 30. juni 2012
fredag 29. juni 2012
Høy temperatur mot Hisøy OB
Onsdag 27. juni var det duket for siste seriekamp før fotballferien. Mad Men FC tok imot Hisøy OB på Vik, og etter noen nervepirrende timer før kampstart, viste det seg at vi kunne mønstre fullt lag. Vi hadde saktens en innbytter også.
Etter sist ukes 3-1 seier mot UBR, en kamp som ble oppsummert med en nokså utsvevende referat og påfølgende kommentarbonanza her på bloggen, velger vi å tone det litt ned denne gang.
Begge kampene mot Hisøy ifjor endte med 0-1 tap. Bortekampen ble avgjort like før slutt da Stian klarerte en ball rett i fjorårets mest omtalte nese, og Johnsen måtte notere seg for sitt første Mad Men FC- selvmål. Kampen huskes også for at de rutinerte Hisøyspillerne var fulle av tjuvtriks og at Terje brutalt ble klippet ned bakfra like før slutt.
Fjorårets hjemmekamp, som ble avviklet på Myra sent i oktober, huskes også for at Hisøy besatt de samme tjuvtriksene, men mest for at vi ikke klarte å holde hodet kaldt. Det gikk en kule varmt for enkelte i den kampen. Hvordan ville det arte seg iår?
Det startet riktig så gemyttelig. En av naboene fant tiden riktig for å brenne "litt" bråte i hagen denne kvelden, så halve banen lå inntyllet i lett røyk og lukta rev i nesen. Vi fikk assosiasjoner til tribunepyro og kom riktig i EM-stemning.
Førsteomgang ble en målløs affære. Det var bortelaget som hadde et visst overtak selv om vi også hadde våre sjanser. Ingen av lagene klarte imidlertid å skape det helt store foran mål, og vi tok pause på 0-0.
I andreomgang steg temperaturen betraktelig. Hisøyspillerne hadde riktignok klaget endel på oss før pause, de følte visst at vi var i overkant røffe i stilen, men nå fikk de virkelig vann på mølla. De gav tydelig uttrykk for at de ville spille fotball og at vår opptreden umuliggjorde dette. Vi sa oss naturlig nok ikke enige i det.
Det var etterhvert bortelaget som skulle få det første målet. De spilte seg i løpet av omgangen til mange skuddmuligheter, men utnyttet dem svært sjelden. Det ble mye kjæling med ball og vi fikk tid til å regruppere oss. Men ved en anledning lot de ballen trille raskt og på førstetouch, og da satt den i kassa. Forsvaret ble utspilt og fraløpt, og Helge kunne ingenting gjøre med skuddet fra 5-6 meter. Skulle det ende med enda et 0-1 tap?
Før denne kampen hadde Mad Men FC scoret totalt 55 mål (fordelt på cup- og seriespill) og Gøran stod bokført med 5 av disse. Formkurven til unge Lundvall har vært stigende i det siste og han kommer til sjanser. Men så er det dette med å sette dem, da... Også i denne kampen fikk han flere muligheter til å prege sluttresultatet, men det viste seg lenge vanskelig å få satt inn utlikningen.
MEN; da den først kom, signert Gøran, så kom den på grensesprengende vis! Ingen av de foregående 55 scoringene har kommet på corner, og kun Johnsen kan skryte av å ha scoret med hodet - inntil nå. For da vi endelig scoret, så var det både corner og 2 - to - headinger med i bildet. Stefan slår corner fra venstre, ballen går over og gjennom klyngen av spillere foran mål. Haldorsen møter ballen på bakerste, header inn igjen foran mål, hvor Gøran dukker opp med sin kortklipte skalle og loser ballen trygt og hardt i nota. 1-1!
Avslutningen av kampen inneholdt sjanser til begge lag, og på uavgjort levde kampen selvsagt helt til siste fløytestøt. Dette gav seg utslag i stadig høyere temperatur på banen, og mot slutten gikk tankene snarere til sør-amerikanske mesterskap enn til det europeiske...
Steffen plukket med seg et gult kort, som jo er blitt en vane når hans "kompis" passer fløyta og kortene. Også denne gangen var det for munnbruk, men Maestro skal unnskyldes med at han ved denne anledningen hadde GOD grunn til å protestere på dommerens corneravgjørelse. Når vi som omkranset ballen TYDELIG så at den var innenfor linja, er det en gåte at den gulkledde kunne se noe annet fra sin posisjon MIDT på banen. Men la oss ikke gå i fella med å klage på pipeblåseren - det kan andre lag ta seg av - gjerne i kommentarfeltet på vår blogg...
Gult ble det også til den kortklipte målscoreren med den økende målteften.
Det vi sitter igjen med etter dette oppgjøret, er blant annet:
- ett poeng
- vissheten om at Helge spilte sin fjerde og klart beste kamp for Mad Men FC
- lettelsen over at det GÅR an å score på corner
- tryggheten ved at vi kan hevde oss selv uten mange av våre beste menn (Idag la nemlig laget ned et forrykende innsats over hele linja)
- frykten for at såkalt "større" klubber skal fatte interesse for og snappe opp John Are!
For la det være sagt: John Are; for en utvikling! Etter å ha gått i mesterlære hos Stian i en og en halv sesong, er "John A Kaboul" (sitat, Gøran) nå iferd med å utvikle seg til en fullvoksen forsvarssjef. Han snakker og styrer, takler og rydder unna, og sannelig fikk vi ikke sett litt temperament på slutten der også. (Ikke skjønner jeg hva han mente med "BorFanna SikkPkalle", men det stokket seg litt for meg på tampen. Motstanderen hørte det iallfall høyt og tydelig, og han forstod sikkert hva det betydde...)
Fortsetter du slik, John Are, blinker det en MVP-pris der på slutten av sesongen!
Onsdag 15. august møtes vi samme sted til oppgjøret mot Sporting Nedenes, da håper vi å stille 12-14 mann igjen. Og la oss ikke glemme at vi møter Hisøy til ny dyst i cupen.
Stay tuned - kom på trening - Memento Mori!
Etter sist ukes 3-1 seier mot UBR, en kamp som ble oppsummert med en nokså utsvevende referat og påfølgende kommentarbonanza her på bloggen, velger vi å tone det litt ned denne gang.
Begge kampene mot Hisøy ifjor endte med 0-1 tap. Bortekampen ble avgjort like før slutt da Stian klarerte en ball rett i fjorårets mest omtalte nese, og Johnsen måtte notere seg for sitt første Mad Men FC- selvmål. Kampen huskes også for at de rutinerte Hisøyspillerne var fulle av tjuvtriks og at Terje brutalt ble klippet ned bakfra like før slutt.
Fjorårets hjemmekamp, som ble avviklet på Myra sent i oktober, huskes også for at Hisøy besatt de samme tjuvtriksene, men mest for at vi ikke klarte å holde hodet kaldt. Det gikk en kule varmt for enkelte i den kampen. Hvordan ville det arte seg iår?
Det startet riktig så gemyttelig. En av naboene fant tiden riktig for å brenne "litt" bråte i hagen denne kvelden, så halve banen lå inntyllet i lett røyk og lukta rev i nesen. Vi fikk assosiasjoner til tribunepyro og kom riktig i EM-stemning.
Førsteomgang ble en målløs affære. Det var bortelaget som hadde et visst overtak selv om vi også hadde våre sjanser. Ingen av lagene klarte imidlertid å skape det helt store foran mål, og vi tok pause på 0-0.
I andreomgang steg temperaturen betraktelig. Hisøyspillerne hadde riktignok klaget endel på oss før pause, de følte visst at vi var i overkant røffe i stilen, men nå fikk de virkelig vann på mølla. De gav tydelig uttrykk for at de ville spille fotball og at vår opptreden umuliggjorde dette. Vi sa oss naturlig nok ikke enige i det.
Det var etterhvert bortelaget som skulle få det første målet. De spilte seg i løpet av omgangen til mange skuddmuligheter, men utnyttet dem svært sjelden. Det ble mye kjæling med ball og vi fikk tid til å regruppere oss. Men ved en anledning lot de ballen trille raskt og på førstetouch, og da satt den i kassa. Forsvaret ble utspilt og fraløpt, og Helge kunne ingenting gjøre med skuddet fra 5-6 meter. Skulle det ende med enda et 0-1 tap?
Før denne kampen hadde Mad Men FC scoret totalt 55 mål (fordelt på cup- og seriespill) og Gøran stod bokført med 5 av disse. Formkurven til unge Lundvall har vært stigende i det siste og han kommer til sjanser. Men så er det dette med å sette dem, da... Også i denne kampen fikk han flere muligheter til å prege sluttresultatet, men det viste seg lenge vanskelig å få satt inn utlikningen.
MEN; da den først kom, signert Gøran, så kom den på grensesprengende vis! Ingen av de foregående 55 scoringene har kommet på corner, og kun Johnsen kan skryte av å ha scoret med hodet - inntil nå. For da vi endelig scoret, så var det både corner og 2 - to - headinger med i bildet. Stefan slår corner fra venstre, ballen går over og gjennom klyngen av spillere foran mål. Haldorsen møter ballen på bakerste, header inn igjen foran mål, hvor Gøran dukker opp med sin kortklipte skalle og loser ballen trygt og hardt i nota. 1-1!
Avslutningen av kampen inneholdt sjanser til begge lag, og på uavgjort levde kampen selvsagt helt til siste fløytestøt. Dette gav seg utslag i stadig høyere temperatur på banen, og mot slutten gikk tankene snarere til sør-amerikanske mesterskap enn til det europeiske...
Steffen plukket med seg et gult kort, som jo er blitt en vane når hans "kompis" passer fløyta og kortene. Også denne gangen var det for munnbruk, men Maestro skal unnskyldes med at han ved denne anledningen hadde GOD grunn til å protestere på dommerens corneravgjørelse. Når vi som omkranset ballen TYDELIG så at den var innenfor linja, er det en gåte at den gulkledde kunne se noe annet fra sin posisjon MIDT på banen. Men la oss ikke gå i fella med å klage på pipeblåseren - det kan andre lag ta seg av - gjerne i kommentarfeltet på vår blogg...
Gult ble det også til den kortklipte målscoreren med den økende målteften.
Det vi sitter igjen med etter dette oppgjøret, er blant annet:
- ett poeng
- vissheten om at Helge spilte sin fjerde og klart beste kamp for Mad Men FC
- lettelsen over at det GÅR an å score på corner
- tryggheten ved at vi kan hevde oss selv uten mange av våre beste menn (Idag la nemlig laget ned et forrykende innsats over hele linja)
- frykten for at såkalt "større" klubber skal fatte interesse for og snappe opp John Are!
For la det være sagt: John Are; for en utvikling! Etter å ha gått i mesterlære hos Stian i en og en halv sesong, er "John A Kaboul" (sitat, Gøran) nå iferd med å utvikle seg til en fullvoksen forsvarssjef. Han snakker og styrer, takler og rydder unna, og sannelig fikk vi ikke sett litt temperament på slutten der også. (Ikke skjønner jeg hva han mente med "BorFanna SikkPkalle", men det stokket seg litt for meg på tampen. Motstanderen hørte det iallfall høyt og tydelig, og han forstod sikkert hva det betydde...)
Fortsetter du slik, John Are, blinker det en MVP-pris der på slutten av sesongen!
Onsdag 15. august møtes vi samme sted til oppgjøret mot Sporting Nedenes, da håper vi å stille 12-14 mann igjen. Og la oss ikke glemme at vi møter Hisøy til ny dyst i cupen.
Stay tuned - kom på trening - Memento Mori!
onsdag 20. juni 2012
Tett lokaloppgjør mot Ung Bolig Rente
Onsdag 20. juni var det duket for seriekamp mellom Mad Men FC og Ung Bolig Rente (UBR). UBR er en kjenning fra fjorårssesongen, og begge våre kamper mot dem ifjor sitter klistret i hukommelsen: Oppgjøret på Myra ble en parademarsj for Mad Men FC. Det sikret oss den første seieren i seriespill noensinne og avstedkom et euforisk kampreferat. Høstsesongens oppgjør på Vik gikk inn i historiebøkene som et av Mad Men FCs pinligste tap. Dette var en kamp ingen ville tape!
I sist ukes referat, etter cupseieren mot Sporting Nedenes, ble det innledningsvis lagt stor vekt på Mad Men-guttas bijobber. Fire fighting, nøkkelroller i norsk helsevesen, undersjøisk brønnboring og stabilisering av verdensøkonomien var forklaringer på en litt tynn tropp. Undertegnede har sin bijobb i norsk skole, og har følgelig den viktigste: Mens de nevnte holder hjulene igang i dagens samfunn, konstruerer og utvikler jeg morgensdagens. Når oljen tar slutt, skal vi leve av humankapital - tygg litt på den, dere!
Dagen idag er således en tøff dag: Idag tvinges lærere og elever ut av skolebygninger over det ganske land. Ukjent for mange, men det er en del av myndighetenes sysselsettingstiltak og et støttetiltak til Norges idrettslag og frivillige organisasjoner. De neste ukene får nemlig ikke norske skoler lov til å undervise (og samtidig ta ansvar for) norske barn, men foreldre ledes til å sprøyte haugevis av frisk kapital inn i ulike fritidsordninger og fotballskoler for at barna skal sysselsettes mens foreldrene tjener penger til å feriere med de samme barna. Les mellom linjene, og finner du paradokset får du stjerne i margen...
Hva har så dette med dagens kamp å gjøre? Jo, en av lærerens mange oppgaver er å "holde på de mannlige leserne", nærmere bestemt: Jobbe for at gutter skal fortsette å lese. Et eller annet sted på veien fra gutt til mann legger nemlig nordmenn fra seg bøkene, og mange tar dem aldri opp igjen. Kritisk! Og det kan, jeg sier KAN ha vært utslagsgivende i dagens oppgjør.
Ettersom Coach Udjus har tatt turen over Atlanteren for å la seg avbilde sammen med The Naked Cowboy, var det ass. Coach Lundvall som styrte Mad Men- skuta idag. Ass. Coach Lundvall har tidligere ledet laget ved 2 anledninger og står så langt uten tap. Denne trenden var han higen på å holde vedlike. Ved siden av å ligge våken i hele natt og tenke formasjon, hadde han tatt et viktig grep i inngangen til kamp: Han hadde hostet opp enda en keeper. Dermed fikk Martin Aslaksen sin debut for de hvite- og blåstripete.
Nattens grubling hadde resultert i en 3-2-1 formasjon, men Jonassen, Antonsen og Haldorini i det bakre leddet. Røyneland og Johanssen bekledde midtbanen, mens ass. Coach Lundvall (etter eget sigende) "tok en Udjus" og startet med seg selv på banen. Matych Bergan (ja nå etter gruppespillet er dere henvist til tribunen...), Hartviksen og den hjemvendte sønn Skalleberg tok lojalt plass på sidelinjen.
Ass. Coach Lundvall (her avbildet med antydning til bart. Slapp av, Gøran; bart = MAKT) kan ikke anklages for å være defensiv i fotballsammenheng. Som svoren Yiddo kunne han ikke finne på å forsvare seg til seier, men han hadde idag valgt en litt forsiktig oppstilling som normalt er forbeholdt kampene mot Asdal & Omegn. I slike kamper har vi en tendens til å bli i overkant baktunge.
Særlig defensive var vi ikke i kampens første omgang. Vi lå faktisk ganske høyt med laget, noe som gav mye rom bak trebacksrekken vår. Men i hodene våre hadde det sneket seg inn en lua-i-hånden-holdning som gjør seg svært dårlig på norske fotballbaner. UBR hadde nemlig ikke tenkt å gi ved dørene, mens vi var litt avventende med å ta de tunge løpene, både fremover og bakover.
Avslutningen satt ikke, det ble litt så som så med returløpene, og undertegnede satt med en litt uggen følelse. Denne følelsen fikk rikelig med næring da bortelaget tok ledelsen 1-0. En UBR-spiller fikk gå temmelig uforstyrret fremover fra midtbanen og akkurat da Steffen skulle gjøre kort prosess med ham sendte han avgårde en real lompe som havnet i nettmaskene. Vi må være så ærlige og si at hverken press på ballfører, forsvarsspillet for øvrig eller keeperspillet var helt "top notch" ved denne anledningen! Det var strengt tatt UBRs første sjanse, og det burde ikke engang kvalifisert til å kunne kalles en halvsjanse. Det skulle rett og slett ikke være mulig å score på noe sånt, men likefullt gjorde gjestene det.
Således var pausen ved halvtid kjærkommen. Flere følte at det var litt tungt idag og det gikk trått på det grønne dekket, men vi ble enige om at "dette har vi!" og gikk på banen for å oppfylle profetien i andreomgang.
Nå fungerte ting bedre og etter ca. 10 minutter var utlikningen et faktum: Vetle avsluttet mot mål etter litt klabb og babb i feltet, ballen ble blokkert, men ikke mer enn at Yngve sikkert kunne sette kula i mål. Evigunge Hartviksen hadde kommet opp fra sin venstre backposisjon og fikk godt betalt for et oppofrende løp. Vetle skulle nok på sin side helst sett at ballen gikk raka vegen fra hans fot til mål, men "Mål er mål" og det er underordnet hvem som scorer dem.
(Her insinuerer skribenten litt drastisk omkring unge Røynelands målhunger. Dette bygger i sin helhet på senere hendelser i kampen og oppleves kanskje litt brutalt, men når sant skal sies har han fått mye ros i det siste og Mad Men FC drives tross alt etter Alina Devecerskis "Jag bygger, bygger opp och du river, river ned"- prinsipp.)
SÅ kommer vi til et mulig avgjørende punkt i kampen og for å fenge leseren tyr vi her til "sånt som ungdommen lika", nemlig tre ulike tekstpasasjer som alle fører til samme mål. Du velger selv hvilken du leser, og du kan gjerne "zappe" mellom de tre. (Homo Zappiens kaller forresten vi gamle, gråhårete dere under tredve, dere som ikke kan holde kleptomanpølsene borte fra fjernkontroller, nettbrett og mobiltelefoner i et sekund...)
Kampen hardner litt til. Det trykkes til i tacklinger. Ofte kommer tacklingene litt i seneste laget. UBR roper på et frispark, men dommeren lar spille gå og Vetle legges i bakken med noe dommeren tolker som et hevnangrep. Han viser ut UBR-synderen, som senere uttrykker: "Det var ikke stygt, han (les: Vetle - skribent anm.) hadde ikke høy fart!"
Tekstalternativ 1:
UBR-spillerne på sidelinjen følger ikke med på kampen. De tror at synderen er tom for krefter, at han bytter seg selv ut, og erstatter ham straks med en innbytter med friske ben.
Tekstalternativ 2:
UBR-spillerne har ikke spilt 11'er-fotball med offside, stor bane og to ganger fem-og-førr. De har kun spilt fotball i gymtimene og tror at den verste straffen man kan få, er å måtte sitte på tjukkasen i fem minutter for å hvile seg. (Vi som har jaget ball på stor bane vet at rødt kort vanligvis betyr "takk for kampen" - HELE kampen - og at laget må spille i undertall. Vi omfavner reglene i Trimserien!)
UBR erstatter straks synderen med en innbytter med friske ben.
Tekstalternativ 3:
UBR-spillerne sluttet å lese da de var guttunger! De har ikke lest regelboka for Trimserien! De vet ikke at når en spiller vises ut, må laget spille med en mann mindre i 5 minutter. Den utviste har selvsagt ikke lov å byttes inn før de 5 minuttene har passert! (Skulle for øvrig samme mann bli utvist igjen, vises han ut for resten av kampen.)
På grunn av manglende leseglede stiller de altså til kamp med store huller i regelforståelsen og de erstatter straks synderen med en innbytter med friske ben.
Nå har du lest tekstalternativ 1, 2 eller 3 og resultatet er det samme. UBR erstatter straks synderen med en innbytter med friske ben. Dommeren oppdager forseelsen og er klokkeklar i sin dom: Nå må UBR spille 2 mann i undertall de neste 5 minuttene. Strengt, rettferdig, og brutalt for dem som ikke leser reglene!
Dette er muligens avgjørende for kamputfallet. I starten av denne noget uventede power play'en utnytter ikke Mad Men FC sitt overtall på banen. Vi kjører dribleserien, spiller mye hver for oss og tuster rundt med ball i det bakre ledd. Nå som vi skal angripe med full styrke og løpe dem fra vettet!?! I spill 6 mot 4 skal det være en smal sak og sette inn 2-1 ledelsen.
Men ledermålet kommer. Muligens er det i overtall, det husker faktisk ikke undertegnede, og derfor kan jeg ikke med sikkerhet si at utvisningene ble avgjørende. Men det kommer:
Det er John Are som fyrer av. Det blir et skudd som temmelig sikkert ville krysset mållinjen uten assistanse, men målkåte Røyneland styrer ballen i nota og noterer seg for sesongens fjerde fulltreffer. Etter kampen forklarer han sine handlinger med at han fryktet ballen ville gå i stolpen, men til en senere anledning, Vetle: Vi følger også Alina Devecerskis "Du måste flytta på dig"-postulat!
Oppildnet av den svenske ledestjernen med den fengende vokalen, smekker Steffen inn 3-1 og slår med det en massiv titoms spiker (- og det er massivt, ikke sant, Chrisj?) i UBR-kista.
Game - Set - Match
- Lundvall er fortsatt ubeseiret som ass. Coach.
- Mad Men FC opprettholder den gode flyten.
- Vi klarer oss også idag uten flere såkalte "store profiler"
Men har vi bidratt til økt leseglede? Det skal være usagt.
Sikkert er det iallfall at vi henter 3 poeng idag, men at vi ved neste korsvei (mot UBR) må trøkke til ordentlig fra start: Dette laget skal vi aldri tape mot igjen!
MEMENTO MORI!!!
I sist ukes referat, etter cupseieren mot Sporting Nedenes, ble det innledningsvis lagt stor vekt på Mad Men-guttas bijobber. Fire fighting, nøkkelroller i norsk helsevesen, undersjøisk brønnboring og stabilisering av verdensøkonomien var forklaringer på en litt tynn tropp. Undertegnede har sin bijobb i norsk skole, og har følgelig den viktigste: Mens de nevnte holder hjulene igang i dagens samfunn, konstruerer og utvikler jeg morgensdagens. Når oljen tar slutt, skal vi leve av humankapital - tygg litt på den, dere!
Dagen idag er således en tøff dag: Idag tvinges lærere og elever ut av skolebygninger over det ganske land. Ukjent for mange, men det er en del av myndighetenes sysselsettingstiltak og et støttetiltak til Norges idrettslag og frivillige organisasjoner. De neste ukene får nemlig ikke norske skoler lov til å undervise (og samtidig ta ansvar for) norske barn, men foreldre ledes til å sprøyte haugevis av frisk kapital inn i ulike fritidsordninger og fotballskoler for at barna skal sysselsettes mens foreldrene tjener penger til å feriere med de samme barna. Les mellom linjene, og finner du paradokset får du stjerne i margen...
Hva har så dette med dagens kamp å gjøre? Jo, en av lærerens mange oppgaver er å "holde på de mannlige leserne", nærmere bestemt: Jobbe for at gutter skal fortsette å lese. Et eller annet sted på veien fra gutt til mann legger nemlig nordmenn fra seg bøkene, og mange tar dem aldri opp igjen. Kritisk! Og det kan, jeg sier KAN ha vært utslagsgivende i dagens oppgjør.
Ettersom Coach Udjus har tatt turen over Atlanteren for å la seg avbilde sammen med The Naked Cowboy, var det ass. Coach Lundvall som styrte Mad Men- skuta idag. Ass. Coach Lundvall har tidligere ledet laget ved 2 anledninger og står så langt uten tap. Denne trenden var han higen på å holde vedlike. Ved siden av å ligge våken i hele natt og tenke formasjon, hadde han tatt et viktig grep i inngangen til kamp: Han hadde hostet opp enda en keeper. Dermed fikk Martin Aslaksen sin debut for de hvite- og blåstripete.
Nattens grubling hadde resultert i en 3-2-1 formasjon, men Jonassen, Antonsen og Haldorini i det bakre leddet. Røyneland og Johanssen bekledde midtbanen, mens ass. Coach Lundvall (etter eget sigende) "tok en Udjus" og startet med seg selv på banen. Matych Bergan (ja nå etter gruppespillet er dere henvist til tribunen...), Hartviksen og den hjemvendte sønn Skalleberg tok lojalt plass på sidelinjen.
Ass. Coach Lundvall (her avbildet med antydning til bart. Slapp av, Gøran; bart = MAKT) kan ikke anklages for å være defensiv i fotballsammenheng. Som svoren Yiddo kunne han ikke finne på å forsvare seg til seier, men han hadde idag valgt en litt forsiktig oppstilling som normalt er forbeholdt kampene mot Asdal & Omegn. I slike kamper har vi en tendens til å bli i overkant baktunge.Særlig defensive var vi ikke i kampens første omgang. Vi lå faktisk ganske høyt med laget, noe som gav mye rom bak trebacksrekken vår. Men i hodene våre hadde det sneket seg inn en lua-i-hånden-holdning som gjør seg svært dårlig på norske fotballbaner. UBR hadde nemlig ikke tenkt å gi ved dørene, mens vi var litt avventende med å ta de tunge løpene, både fremover og bakover.
Avslutningen satt ikke, det ble litt så som så med returløpene, og undertegnede satt med en litt uggen følelse. Denne følelsen fikk rikelig med næring da bortelaget tok ledelsen 1-0. En UBR-spiller fikk gå temmelig uforstyrret fremover fra midtbanen og akkurat da Steffen skulle gjøre kort prosess med ham sendte han avgårde en real lompe som havnet i nettmaskene. Vi må være så ærlige og si at hverken press på ballfører, forsvarsspillet for øvrig eller keeperspillet var helt "top notch" ved denne anledningen! Det var strengt tatt UBRs første sjanse, og det burde ikke engang kvalifisert til å kunne kalles en halvsjanse. Det skulle rett og slett ikke være mulig å score på noe sånt, men likefullt gjorde gjestene det.
Således var pausen ved halvtid kjærkommen. Flere følte at det var litt tungt idag og det gikk trått på det grønne dekket, men vi ble enige om at "dette har vi!" og gikk på banen for å oppfylle profetien i andreomgang.
Nå fungerte ting bedre og etter ca. 10 minutter var utlikningen et faktum: Vetle avsluttet mot mål etter litt klabb og babb i feltet, ballen ble blokkert, men ikke mer enn at Yngve sikkert kunne sette kula i mål. Evigunge Hartviksen hadde kommet opp fra sin venstre backposisjon og fikk godt betalt for et oppofrende løp. Vetle skulle nok på sin side helst sett at ballen gikk raka vegen fra hans fot til mål, men "Mål er mål" og det er underordnet hvem som scorer dem.
(Her insinuerer skribenten litt drastisk omkring unge Røynelands målhunger. Dette bygger i sin helhet på senere hendelser i kampen og oppleves kanskje litt brutalt, men når sant skal sies har han fått mye ros i det siste og Mad Men FC drives tross alt etter Alina Devecerskis "Jag bygger, bygger opp och du river, river ned"- prinsipp.)
SÅ kommer vi til et mulig avgjørende punkt i kampen og for å fenge leseren tyr vi her til "sånt som ungdommen lika", nemlig tre ulike tekstpasasjer som alle fører til samme mål. Du velger selv hvilken du leser, og du kan gjerne "zappe" mellom de tre. (Homo Zappiens kaller forresten vi gamle, gråhårete dere under tredve, dere som ikke kan holde kleptomanpølsene borte fra fjernkontroller, nettbrett og mobiltelefoner i et sekund...)
Kampen hardner litt til. Det trykkes til i tacklinger. Ofte kommer tacklingene litt i seneste laget. UBR roper på et frispark, men dommeren lar spille gå og Vetle legges i bakken med noe dommeren tolker som et hevnangrep. Han viser ut UBR-synderen, som senere uttrykker: "Det var ikke stygt, han (les: Vetle - skribent anm.) hadde ikke høy fart!"
Tekstalternativ 1:
UBR-spillerne på sidelinjen følger ikke med på kampen. De tror at synderen er tom for krefter, at han bytter seg selv ut, og erstatter ham straks med en innbytter med friske ben.
Tekstalternativ 2:
UBR-spillerne har ikke spilt 11'er-fotball med offside, stor bane og to ganger fem-og-førr. De har kun spilt fotball i gymtimene og tror at den verste straffen man kan få, er å måtte sitte på tjukkasen i fem minutter for å hvile seg. (Vi som har jaget ball på stor bane vet at rødt kort vanligvis betyr "takk for kampen" - HELE kampen - og at laget må spille i undertall. Vi omfavner reglene i Trimserien!)
UBR erstatter straks synderen med en innbytter med friske ben.
Tekstalternativ 3:
UBR-spillerne sluttet å lese da de var guttunger! De har ikke lest regelboka for Trimserien! De vet ikke at når en spiller vises ut, må laget spille med en mann mindre i 5 minutter. Den utviste har selvsagt ikke lov å byttes inn før de 5 minuttene har passert! (Skulle for øvrig samme mann bli utvist igjen, vises han ut for resten av kampen.)
På grunn av manglende leseglede stiller de altså til kamp med store huller i regelforståelsen og de erstatter straks synderen med en innbytter med friske ben.
Nå har du lest tekstalternativ 1, 2 eller 3 og resultatet er det samme. UBR erstatter straks synderen med en innbytter med friske ben. Dommeren oppdager forseelsen og er klokkeklar i sin dom: Nå må UBR spille 2 mann i undertall de neste 5 minuttene. Strengt, rettferdig, og brutalt for dem som ikke leser reglene!
Dette er muligens avgjørende for kamputfallet. I starten av denne noget uventede power play'en utnytter ikke Mad Men FC sitt overtall på banen. Vi kjører dribleserien, spiller mye hver for oss og tuster rundt med ball i det bakre ledd. Nå som vi skal angripe med full styrke og løpe dem fra vettet!?! I spill 6 mot 4 skal det være en smal sak og sette inn 2-1 ledelsen.
Men ledermålet kommer. Muligens er det i overtall, det husker faktisk ikke undertegnede, og derfor kan jeg ikke med sikkerhet si at utvisningene ble avgjørende. Men det kommer:
Det er John Are som fyrer av. Det blir et skudd som temmelig sikkert ville krysset mållinjen uten assistanse, men målkåte Røyneland styrer ballen i nota og noterer seg for sesongens fjerde fulltreffer. Etter kampen forklarer han sine handlinger med at han fryktet ballen ville gå i stolpen, men til en senere anledning, Vetle: Vi følger også Alina Devecerskis "Du måste flytta på dig"-postulat!
Oppildnet av den svenske ledestjernen med den fengende vokalen, smekker Steffen inn 3-1 og slår med det en massiv titoms spiker (- og det er massivt, ikke sant, Chrisj?) i UBR-kista.
Game - Set - Match
- Lundvall er fortsatt ubeseiret som ass. Coach.
- Mad Men FC opprettholder den gode flyten.
- Vi klarer oss også idag uten flere såkalte "store profiler"
Men har vi bidratt til økt leseglede? Det skal være usagt.
Sikkert er det iallfall at vi henter 3 poeng idag, men at vi ved neste korsvei (mot UBR) må trøkke til ordentlig fra start: Dette laget skal vi aldri tape mot igjen!
MEMENTO MORI!!!
onsdag 13. juni 2012
Sporting Nemesis i cupen!
Mens EM-fotballen triller på flate skjermer i tusener av hjem over det ganske land, og sikkert også på noen skjermer i utlandet, satte Mad Men FC kursen mot den splitter nye krøllgressbanen på Myra. Etter å ha tuktet Kitron i cupens første runde, skulle vi nå måle krefter mot Sporting Nedenes i andre runde.
Nedenesgutta ble på mange måter vår Nemesis i fjorårssesongen. De ydmyket oss 6-0 på Fort Vik og la en solid demper på det som skulle vært en festdebut. Dette la grunnlaget for et voldsomt revansjesug fram mot returoppgjøret på høsten, men dette kulminerte med et bittert 3-1 tap. Derfor smakte det særdeles godt da vi slo dem 2-1 i årets åpningskamp, og nå var det altså cupavansement det skulle kjempes om. I motsetning til landslagene på skjermen som enda er i gruppespillet og strengt tatt kan tillate seg å gå på en blemme, er vi i en vinn-eller-forsvinn-situasjon. Dette var en kamp vi måtte vinne, og helst innenfor to ganger tjuefem.
Alle som har sett Mad Men FC i aksjon kan si seg enige at vi kunne gjort dette på heltid og levd av det, men som de samfunnsbyggerne vi er, velger vi å bidra også utenfor det grønne rektangelet. Dette ga oss litt bekymringer før kveldens oppgjør: Andreas har flydd over dammen for å bidra til å få amerikansk økonomi på fote, rett og slett ved å bruke litt oppsparte midler på rekreasjon. Med seg på turen har han Ingvild, og vi har fått rapporter om at han har tatt et viktig steg i prosessen med å skifte Austenå Berg ut med Skalleberg. Gratulerer så mye til begge to (, men trolig må du skrinlegge akkurat det med etternavnet, Andreas...)!!!
I utlandet befinner også Jostein seg; han har syklet avgårde for å kvalitetssikre slagordet "Det er dejlig å være norsk i Danmark". Undres på om danskene kjører KIWI-garanti og gir ham pengene tilbake hvis slagordet er gått ut på dato?
Her hjemme sørger fire fighter Terje for at vi ikke skal oppleve skogbranner av Frolandsdimensjoner igjen, og broder Preben blir hjemme med poden for at madammen skal kunne ta sin tørn i helsevesenet.
I Mad Mens offshoreavdeling sørger Steffen for at vi fortsatt skal kunne pumpe opp vårt sorte gull, og Gorman er som vanlig beskjeftiget med å passe på at alle har det bra - for det synes han alle skulle ha!
Sist, men ikke minst; Coach Udjus, som etter planen skulle lede troppene til cupseier før han også drar vestover til det forgjettede land, ble ikveld sittende hjemme med en fot som i løpet av natten har tatt ham opp minst en vektklasse. Selvsagt forårsaket av kriging og kjemping på treningsfeltet igår. Det siste undertegnede så av Coach da jeg hentet matchbagen i ettermiddag, var en betuttet sjel som krykkehinket seg opp trappene mens han mumlet Ian Holloway-sitater: "Right now, everything is going wrong for me - if I fell in a barrel of boobs, I'd come out sucking my thumb", var vel det siste jeg kunne tyde fra den kanten...
Godt er det da at Mad Men FC har forbedret seg på endel vitale punkter siden fjorårssesongen: Vi har flere valg på keeperplassen, og Helge stepper inn når Preben glimrer med sitt fravær. Videre har frammøtet til kamp vært oppløftende iår; flere ganger har troppen talt 14 mann. Den største forbedringen er kanskje ferdighetsnivået i laget? Vi stiller nå en mye jevnere tropp enn tidligere, og derfor var det ingen som følte seg nederlagsdømt da kampen ble blåst igang.
Vi tok fort styringen i kampen: Stian har ladet batteriene i sydentemperatur og viste tidlig offensive takter i kveldens kamp. Gang på gang kom han fremover på banen og fremtvang assosiasjoner til lagendariske libroer - det ble hvisket om Beckenbauer på motstanders innbytterbenk. På et av sine tidlige raid serverte Stian ballen inn til vår revitaliserte tank senter Gøran. 1-0! Ferdig arbeid! Gøran er i siget nå!
Vi var der vi skulle være - i føringen! På midten hadde Chrisj og Vetle kommet godt igang, og 3-backsrekken med John Are, Yngve og nevnte Kaiser Stian hadde bra kontroll. Riktignok kom Sporting Nedenes til noen skuddmuligheter, men disse ble ikke godt nok ivaretatt. Nærmest kom de på en langreist dupper som Helge "kontrollerte" i tverrligger.
Tverrliggeren, på motsatt halvdel vel og merke, stod også i veien for Vetle da han skulle ekspedere returen fra et Yngveskudd i mål til tomålsledelse. Sjansen kom som et resultat av et godt offensivt løp fra Yngve. På dette tidspunktet i kampen hadde han levert flere av disse, og Haldorini grep muligheten til å vinke ham av og erstatte ham. Vi gikk til pause med uendret stilling.
Andreomgang startet med den samme gode jobbingen som vi hadde lagt ned i første omgang. Da Stefan fulgte sitt eget facebookløfte om å spille enkelt og satte Haldorini opp på en overlap på venstresiden, var det kun en litt ukonsentrert avslutning som hindret Vetle i å putte i sin tredje strake kamp.
I andre enden av banen føltes det som om Sporting Nedenes kom stadig nærmere mål, og til slutt lykkes de. Midtveis i omgangen, fikk de i løpet av 5 minutter en rekke frispark i halvfarlige posisjoner. Ett av disse ble skrudd rundt Johnsen/Haldorini-muren, og Helge måtte se ballen forbi seg i mål. Skulle dette ende med en cupfadese?
Svaret er et rungende og definitivt "NEI"! Kaiser Antonsen var i fyr og flamme idag: I fjorårets 1-3 tap satte han inn trøstemålet vårt - idag doblet han like godt - og det var MINST like trøstende for Mad Men- sjeler og -hjerter. Målene var underlig like, så man skulle tro at Sportinggutta kunne tatt lærdom og stoppet Stian da han hamret spikeren i cupkista med sitt andre, men dette evnet de ikke. Ved begge anledningene kom forsvarssjefen framover midt på banen, ladet kanonen og sendte alle Madmenners til himmels. Til motstanders forsvar skal det sies at teori og praksis er to vidt forskjellige anliggender. Å vite hvem man skal presse er en ting, men når Magnus forvirrer forsvaret med gode løp og trekker med seg både en og to forsvarsspillere ut på kanten - ja, da får dagens Man of the Match en autostrada å boltre seg på.
I kampfaktaseksjonen stikker Stian seg ut med sine to mål og en målgivende pasning, men på banen var han ikke alene om å markere seg. Dette var en solid lagseier, stemningen i laget var upåklagelig og for tredje kamp på rad kunne vi dra hjem uten å ha sett nærmere på dommerens fargerike kortstokk.
Nå ligger spenningen i hvem som blir motstander i cupens 3. runde - vi er klare for den!
MEMENTO MORI!!!
Nedenesgutta ble på mange måter vår Nemesis i fjorårssesongen. De ydmyket oss 6-0 på Fort Vik og la en solid demper på det som skulle vært en festdebut. Dette la grunnlaget for et voldsomt revansjesug fram mot returoppgjøret på høsten, men dette kulminerte med et bittert 3-1 tap. Derfor smakte det særdeles godt da vi slo dem 2-1 i årets åpningskamp, og nå var det altså cupavansement det skulle kjempes om. I motsetning til landslagene på skjermen som enda er i gruppespillet og strengt tatt kan tillate seg å gå på en blemme, er vi i en vinn-eller-forsvinn-situasjon. Dette var en kamp vi måtte vinne, og helst innenfor to ganger tjuefem.
Alle som har sett Mad Men FC i aksjon kan si seg enige at vi kunne gjort dette på heltid og levd av det, men som de samfunnsbyggerne vi er, velger vi å bidra også utenfor det grønne rektangelet. Dette ga oss litt bekymringer før kveldens oppgjør: Andreas har flydd over dammen for å bidra til å få amerikansk økonomi på fote, rett og slett ved å bruke litt oppsparte midler på rekreasjon. Med seg på turen har han Ingvild, og vi har fått rapporter om at han har tatt et viktig steg i prosessen med å skifte Austenå Berg ut med Skalleberg. Gratulerer så mye til begge to (, men trolig må du skrinlegge akkurat det med etternavnet, Andreas...)!!!
I utlandet befinner også Jostein seg; han har syklet avgårde for å kvalitetssikre slagordet "Det er dejlig å være norsk i Danmark". Undres på om danskene kjører KIWI-garanti og gir ham pengene tilbake hvis slagordet er gått ut på dato?
Her hjemme sørger fire fighter Terje for at vi ikke skal oppleve skogbranner av Frolandsdimensjoner igjen, og broder Preben blir hjemme med poden for at madammen skal kunne ta sin tørn i helsevesenet.
I Mad Mens offshoreavdeling sørger Steffen for at vi fortsatt skal kunne pumpe opp vårt sorte gull, og Gorman er som vanlig beskjeftiget med å passe på at alle har det bra - for det synes han alle skulle ha!
Sist, men ikke minst; Coach Udjus, som etter planen skulle lede troppene til cupseier før han også drar vestover til det forgjettede land, ble ikveld sittende hjemme med en fot som i løpet av natten har tatt ham opp minst en vektklasse. Selvsagt forårsaket av kriging og kjemping på treningsfeltet igår. Det siste undertegnede så av Coach da jeg hentet matchbagen i ettermiddag, var en betuttet sjel som krykkehinket seg opp trappene mens han mumlet Ian Holloway-sitater: "Right now, everything is going wrong for me - if I fell in a barrel of boobs, I'd come out sucking my thumb", var vel det siste jeg kunne tyde fra den kanten...
Godt er det da at Mad Men FC har forbedret seg på endel vitale punkter siden fjorårssesongen: Vi har flere valg på keeperplassen, og Helge stepper inn når Preben glimrer med sitt fravær. Videre har frammøtet til kamp vært oppløftende iår; flere ganger har troppen talt 14 mann. Den største forbedringen er kanskje ferdighetsnivået i laget? Vi stiller nå en mye jevnere tropp enn tidligere, og derfor var det ingen som følte seg nederlagsdømt da kampen ble blåst igang.
Vi tok fort styringen i kampen: Stian har ladet batteriene i sydentemperatur og viste tidlig offensive takter i kveldens kamp. Gang på gang kom han fremover på banen og fremtvang assosiasjoner til lagendariske libroer - det ble hvisket om Beckenbauer på motstanders innbytterbenk. På et av sine tidlige raid serverte Stian ballen inn til vår revitaliserte tank senter Gøran. 1-0! Ferdig arbeid! Gøran er i siget nå!
Vi var der vi skulle være - i føringen! På midten hadde Chrisj og Vetle kommet godt igang, og 3-backsrekken med John Are, Yngve og nevnte Kaiser Stian hadde bra kontroll. Riktignok kom Sporting Nedenes til noen skuddmuligheter, men disse ble ikke godt nok ivaretatt. Nærmest kom de på en langreist dupper som Helge "kontrollerte" i tverrligger.
Tverrliggeren, på motsatt halvdel vel og merke, stod også i veien for Vetle da han skulle ekspedere returen fra et Yngveskudd i mål til tomålsledelse. Sjansen kom som et resultat av et godt offensivt løp fra Yngve. På dette tidspunktet i kampen hadde han levert flere av disse, og Haldorini grep muligheten til å vinke ham av og erstatte ham. Vi gikk til pause med uendret stilling.
Andreomgang startet med den samme gode jobbingen som vi hadde lagt ned i første omgang. Da Stefan fulgte sitt eget facebookløfte om å spille enkelt og satte Haldorini opp på en overlap på venstresiden, var det kun en litt ukonsentrert avslutning som hindret Vetle i å putte i sin tredje strake kamp.
I andre enden av banen føltes det som om Sporting Nedenes kom stadig nærmere mål, og til slutt lykkes de. Midtveis i omgangen, fikk de i løpet av 5 minutter en rekke frispark i halvfarlige posisjoner. Ett av disse ble skrudd rundt Johnsen/Haldorini-muren, og Helge måtte se ballen forbi seg i mål. Skulle dette ende med en cupfadese?
Svaret er et rungende og definitivt "NEI"! Kaiser Antonsen var i fyr og flamme idag: I fjorårets 1-3 tap satte han inn trøstemålet vårt - idag doblet han like godt - og det var MINST like trøstende for Mad Men- sjeler og -hjerter. Målene var underlig like, så man skulle tro at Sportinggutta kunne tatt lærdom og stoppet Stian da han hamret spikeren i cupkista med sitt andre, men dette evnet de ikke. Ved begge anledningene kom forsvarssjefen framover midt på banen, ladet kanonen og sendte alle Madmenners til himmels. Til motstanders forsvar skal det sies at teori og praksis er to vidt forskjellige anliggender. Å vite hvem man skal presse er en ting, men når Magnus forvirrer forsvaret med gode løp og trekker med seg både en og to forsvarsspillere ut på kanten - ja, da får dagens Man of the Match en autostrada å boltre seg på.
I kampfaktaseksjonen stikker Stian seg ut med sine to mål og en målgivende pasning, men på banen var han ikke alene om å markere seg. Dette var en solid lagseier, stemningen i laget var upåklagelig og for tredje kamp på rad kunne vi dra hjem uten å ha sett nærmere på dommerens fargerike kortstokk.
Nå ligger spenningen i hvem som blir motstander i cupens 3. runde - vi er klare for den!
MEMENTO MORI!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)