Kom i hug Memento Mori!

Onsdag 31. august tok Mad Men FC imot Ung Bolig Rente på Vik kunstgress. Grunnet stenging av Trollkjerra, ble en aldersbestemt kamp avviklet på kunstgresset, noe som førte til at klokka nærmet seg 20.30 før vi kom igang. At dette betydde flombelysning, småkjølig temperatur og fuktig spillematte, hadde lite å si, men at oppvarmingen plutselig ble lengre enn selve kampen, var nok ikke ideelt. Vi spiller ikke i Trimserien for å varme opp, må vite!

Uansett, dette var likt for begge lag. Inngangen til kampen var imidlertid ulik: Sist lagene møttes feide Mad Men FC dagens motstander av banen med utklassingssifrene 6-1 - og det var til og med før vi ble "gode". Vi snakket før kampen om faren for å ta lett på oppgaven idag; det var jo faktisk en teoretisk mulighet for at også Ung Bolig Rente var blitt bedre. Men med tilnærmet full tropp på plass, følte vi oss sikre på at dette skulle gå i vår favør.

Vår sykkelavdeling Mad Men CC stilte som kjent med tre representanter i Birken nå i helgen. Da kveldens kamp ble sparket igang kunne man lett bli forledet til å tro at samtlige Mad Men kom rett fra 94,6 knallharde kilometer på sykkelsetet - makan til tafatt Mad Men spill skal man langt tilbake i tid for å finne!

Mens bortelaget skjøt ut av startblokkene, var vi alt annet en påskrudd. Det gikk ikke mange minuttene før dette straffet seg. Etter en rekke halvhjertede klareringer og et høyst uvanlig balltap av Klippen Antonsen, satte Ung Bolig Rentes spiss ballen i Prebens venstre hjørne fra 5-6 meter. Kapittelet "Å spille seg ut av eget forsvar" er ikke viet mye plass i Drillos lærebok, og vi har åpenbart bare skumlest pensum på dette punktet, for her ble vi hardt straffet for et øyeblikks overmot.

En slik kalddusj har to mulige utfall; enten så hever man seg eller så gjør man det ikke. Mentalt og verbalt gikk det nå "en F i oss", men en ting er å tenke det og snakke om det - en helt annen ting er å gjøre det! Før vi hadde fått toget på skinnene igjen, slo Ung Bolig Rente til igjen. Bortelaget hadde fått den starten de drømte om, de så potensialet i det fuktige underlaget og de grep skuddmulighetene når de bød seg. 0-2 kom som et direkte resultat av dette. Et skudd fra litt distanse skjøt fart i fuktig krøllgress og Preben kunne ingenting gjøre. Laget vi hadde planlagt å valse over hadde nå doblet ledelsen sin.

Dette var på en måte et vendepunkt i kampen: Nå begynte vi å legge mer innsats i dueller og løp, men vi tok mange feilvalg og avslutningene vår holdt sørgelig kvalitet. Ved halvtid var stillingen derfor frustrerende uforandret.

Etter pause føltes det som om det kun var spill mot ett mål. Vi trykket på motstander, gav dem ikke fred og stadig flere av deres oppspill gikk over sidelinjene. Men så er det slik i fotball, da, at press og sjanser ikke automatisk gir uttelling... Bortelaget valgte klokelig den taktikken vi har brukt mot antatt sterkere motstandere som setter oss under press: De lå kompakt i forsvar med mange folk bak ballen. Man skal ikke være universitetsutdannet matematiker for å kunne summere Ung Bolig Rentes avslutninger og sjanser i andreomgang - disse kunne telles på en hånd! Bortelaget hadde løpt og skutt fra seg på vår banehalvdel, nå handlet det meste om å ro i land seieren.

Men fotball er jo ikke rettferdig - eller er det kanskje nettopp det den er? Når hjemmelaget har pepret løs på mål uten uttelling i 15 minutter, er det da rettferdig eller ei at det er bortelaget som scorer?

Sikkert er det iallfall at hverken Fru Fortuna eller Fru Justitia var i startsjuer'n til hjemmelaget ikveld - og det til tross for at vi har hentet Memento Mori fra det gamle Rom. Like sikkert er det at vi ikke hadde Memento Mori på innsiden av drakta idag og at det stod 0-3 på tavla med 6 minutter igjen å spille.

At vi i løpet av disse 6 minuttene puttet 2 mål, gjør i grunnen bare kamputfallet enda mer irriterende. "Close, but no cigar" kimer i ørene på undertegnede, og det er en plagsom kiming når man legger hodet på puta for natten.

Så får vi heller fokusere på kampen siste 2 høydepunkter: At Kaptein Terje brukte kraft og vått underlag til å smelle inn 1-3 og at Coach Udjus på forbilledlig vis skrudde et frispark i krysset til 2-3. Da var det imidlertid bare ett panisk minutt igjen av kampen - og det var ikke nok.

Neste uke møter vi AMIL, et annet lag vi beseiret på bortebane i våres, og da gjelder det mer enn noen gang å nullstille seg.

Derfor: Kom i hug Memento Mori, Mad Men,
kom i hug Memento Mori!!!

Mad Men gjør innrykk på sykkelfronten!

Lørdag 27. august ble en merkedag for Mad Men. Men denne gangen var fotballskoene byttet ut med sykkelsko og trang tights med en bleielignende sak i rompa.

Espen "Coach" Udjus, Steffen "Stiffy" Johanssen og Chris "Watt" Johnsen var deltagerne fra fotballaget vårt.

Vi ankom hytten vår på torsdagen for å bli litt kjent med området og testa løypa litt før den store dagen. Byberg, ernæringseksperten, laget et utsøkt måltid for å fylle opp carbolagerne!

Fredag var det besøk på Lillehammer for å kjenne litt på stemningen og folket begynte å bli klar for den store styrkeprøven. På kvelden var det full diskusjon omkring sluttider og mål for hver enkelt. Nytt pastamåltid og tidlig i seng var resepten!

Schinnes var tidlig oppe på lørdag, og han la også grunnlaget for resten med et knallritt på sterke 4.10. Byberg kom inn ikke lenge etterpå med solide 4.16.

Hvor ble det så av Mad Men gutta?! Udjus startet først og kom i mål på respektable 4.24, noe han var meget fornøyd med selv!

Gutta i målområdet ventet spent på Stiffy og Watt; ville de klare å komme under 6 timer? Stiffy, som var selvutnevnt hjelperytter for Johnsen, var meldt i Ballettbakken med Johnsen på hjul, dette ville bli et sekunddrama....

Der ser vi to ryttere suse nedover mot mål, og det har gått unna på slutten, de tikker inn på 5.54.

Et stort smil rundt munnen til Chris, men stort sett fordi han var ferdig med 94,6 km gjennom regnet. Han hadde aldri vært lengre nede i kjelleren, men Mannen med stor M gjennomfører på imponerende vis!!Han påsto at det var første og siste gangen over fjellet fra Rena til Lillehammer, men jeg tror tankene skifter når neste sesong er i gang og melkesyren er ute av beina!Ikke lenge etter Mad Men gutta var i mål kom Ludvigsen i imponerende fart rullende over målstreken til 5.27. Tenk hva denne mannen kan få til neste sesong hvis han faktisk trener før løpet :)

Helgen ble avsluttet på utestedet Brenneriet for dem som hadde litt engergi igjen etter en fantastisk dag på sykkelen!

Jevnt revansjeoppgjør mot Sporting Nedenes

Tirsdag 23. august dro et revansjesugent Mad Men FC til Myra for å møte Sporting Nedenes. Dette er laget som pulveriserte oss i seriedebuten, da vi tuslet hjem i skam med 0-6 i sekken. Kveldens returoppgjør har vært en motivasjonsfaktor for mange, og endelig var kvelden her!

Mad Men FC har manglet flyten i det siste, og allerede FØR avspark fikk vi vår første nesestyver: Brødrene Henriksen hadde etter sin ovale motivasjonsweekend på balløya i vest pådratt seg jetlag, og måtte begge melde forfall til kveldens kamp. (Tvedestrandsgutter har åpenbart sensitiv døgnrytme...) Begge våre aktuelle keeperkandidater var altså fraværende. Etter litt tautrekking på sidelinja ble det derfor bestemt at Chrisj "der Bomber" Johnsen skulle ta en for laget idag og ikle seg keepertrøya. Dette skulle iallfall bety lange, gode utspark.

Dagens gladnyheter var at Stiffmeister Johanssen endelig var fullt
restituert etter nord-europas lengste strekk og at Vetle Svoger'n Røyneland kom inn og forsterket laget. Sammen med Klippen Antonsen, Gøran Yiddo Lundvall, Married man Matych, Coach Udjus, evigunge Hartviksen, Payback time Skalleberg og Mr. one-o-two Haldorsen utgjorde de nevnte et antatt slagkraftig mannskap.

Debutant Røyneland fikk på kapteinsbindet, vi gav hverandre våre Memento Moris og så var vi klare til avspark. Eller, var vi egentlig klare? Sporting Nedenes pirket igang oppgjøret og startet kampens første angrep, et angrep de avsluttet med å sette ballen i mål. 0-1 var et faktum før publikum (les: Christine "MagWag" Gundersen) hadde rukket å sette seg. For en bedrøvelig start!

Her var det bare å brette opp ermene og jobbe seg inn i kampen - hvilket vi gjorde. Vi har i det siste jobbet inn ganske stabile forsvarskonstellasjoner, og har etterhvert trygghet i det defensive spillet. Det defensive fokuset har imidlertid hatt en tendens til å gå utover ettertrykket fra midtbanen når vi angriper. Utover i førsteomgangen skapte vi noen sjanser foran motstanders mål, men det holdt ikke helt til utlikning. I stedet var det Sporting Nedenes som økte ledelsen etter 10 spilte minutter. Til tross for gode involveringer og forsøk fra både Skalleberg, Udjus og Røyneland, gikk lagene til pause på stillingen 2-0.

Pausen ble benyttet til en skvett med vann og litt pepping av hverandre. Da også Jostein J-Tub Halvorsen, flankert av viv og liv (dvs. tilkommende hustru og sønn), ankom Myra og meldte seg til supportertjeneste, fikk Mad Men FC en ekstra boost. Jo flere vi er sammen...

I andreomgang fortsatte vi å spille jevnt med laget som i skrivende stund har hånd om sølvmedaljene i Trimserien. Det massive overtaket de hadde på oss sist vi møttes, var ikveld helt fraværende. Sporting Nedenes måtte virkelig jobbe for føden og Mad Men FC gav det vi var gode for. Spillet bølget fram og tilbake, men det føltes som om vi vant sjansestatistikken - vi fikk bare ikke ballen i mål.

Med cirka 10 minutter igjen på uret brølte Haldorsens offensive gener i ham og jaget ham framover på banen. En kombinasjon av dårlig press på ballfører og mangel på åpenbare pasningsalternativer førte til at han plutselig befant seg 10-15 meter fra mål - med ball. Haldorsen dro fram et kunststykke av en avslutning (om jeg skal si det selv - og det skal jeg jo...) og med utsiden av høyrefoten duppet han ballen over keeper, bare for å se den slå i tverrligger og ned på strek. "Ytterst irriterende!" tenkte Haldorsen og returnerte til sin backposisjon. Der fikk han se hjemmelaget sette 3-0 via stanga i det påfølgende angrepet. Mildt sagt en lite flatterende kamputvikling for et Mad Men på poengjakt.

Kampen var i realiteten avgjort på dette tidspunktet, men vi fortsatte å
angripe og vi skulle få vårt trøstemål. Noen få minutter før fulltid ble vi tildelt frispark på godt skuddhold. Stiffmeister tok rennafart, men var litt uheldig med treffpunktet på ballen. Ballen dro på siden av den oppstilte 3-mannsmuren, reflekterte på en motspiller og landet på pannebrasken til Kaiser Antonsen som fastsatte sluttresultatet til 3-1 med sin første scoring i blått- og hvitstripet!

Dermed gikk vi på vårt andre bitre tap i løpet av en uke og kan bare håpe at vinden vil vende når vi tar imot Ung Bolig Rente på Vik onsdag i neste uke. Det hadde vært en perfekt oppreisning å få godt med tilskuere på denne kampen og få vist oss fra vår aller beste side. Det fortjener de som bruker tid på å følge oss, alle dem som var ringside da vi skuffet i seriedebuten - og ikke minst; vi fortjener det selv.

La oss avslutte med å ønske våre representanter i Mad Men CC God tur og lykke til i Birken! Make us proud, boys.

Og som alltid: Memento Mori!

Bittert bortetap for Hisøy Oldboys

Onsdag 3. august skulle vi som kjent spilt hjemmekamp mot kveldens motstander. På det tidspunktet var Hisøyspillerne fordelt utover diverse strender i Europa, og måtte trekke seg fra kampen. Dette kunne gitt oss walkover og 7-0 seier, men vi insisterte på å spille kampen på et senere tidspunkt. Det er foreløpig ikke klart når kampen skal spilles.

I kveld var det tid for bortekampen mot samme lag og det ville nå vise seg hvor taktisk dette valget var.

Det var en forholdsvis spinkel 8-mannstropp som dro østover for å spille kveldskamp (avspark 21.15 i flombelysning) på Hisøy. Vi har til enhver tid spillere som er opptatt med andre oppgaver - denne gangen var Gøran i Oslo på scouting, så vi stiller sjelden med hele troppen. Det som imidlertid er litt spesielt, er at Mad Men FC nå er rammet av et meget smittsomt utbrudd av brukne/ bristete ribbein! Dette svekker utvilsomt laget.

Om kveldens kamp er det fint lite positivt å si: Vi presterte svært lite foran motstanders mål, og lå til tider veldig lavt i banen. Riktignok hadde vi bra kontroll i forsvarsleddet, men klarte ikke å flytte opp laget når vi hadde ballen. Vi spilte rett og slett en skikkelig drittkamp som ble avgjort like før slutt med et skikkelig drittmål:

Hisøy Oldboys klarerer et innspark fra vår venstreside, Haldorsen jager hjemover og har tilsynelatende full kontroll. Et øyeblikks manglende konsentrasjon fører imidlertid til at tilbakespillet mot Stian blir til et slurvete balltap. Hisøy er nå plutselig i angrep. Haldorsen prøver å rette opp feilen og Johnsen gir også alt i sitt returløp. Og det er nettopp Johnsen som skal få den tvilsomme æren av å være sist på ballen. Hisøyspissen klinker til ballen, Stian setter ut en fot, og før vi får sukk for oss går kula rett i nesa på Chrisj og i mål. Et ping pong mål som fullstendig utmanøvrerer Terje mellom stengene.

Så kan de 54 %'ene som (pr. nå) har stemt på at Johnsen skal opprettholde scoringsformen ut sesongen lakonisk konstatere at de har et poeng. Dette målet kan imidlertid ikke Chrisj lastes for, og han skulle nok helst vært det foruten...

Med 0-1 på tavla og få minutter igjen å spille, kaster vi folk fremover på banen, men det hjelper så lite. Det er kun tid til noen grisete etterslengere fra hjemmelagets side, et berettiget gult kort og et frispark som ikke resulterer i noen verden ting (av betydning).

1-0. Kamp slutt. Bittert!

Tirsdag om en uke drar vi til Myra for å spille (det som forhåpentligvis blir et) revansjeoppgjør mot Sporting Nedenes. Da må vi heve oss flere hakk fra kveldens kamp - og motivasjonen for å gjøre det bør være STOR.

Memento Mori!

Åpnet målkontoen mot Saltrød Sportsklubb

Onsdag 10. august tok Mad Men FC imot Saltrød Sportsklubb på Vik kunstgress. Med over 5 uker siden sist kamp, var vi spente på om vi hadde kampformen inne. Vi har riktignok trent godt gjennom hele fotballferien, men trening er trening og kamp er kamp. Ville det gode treningsarbeidet gi utslag når vi igjen akslet våre blå- og hvitstripete trøyer?

Saltrød Sportsklubb lå før kampen svakt plassert nest sist på tabellen, med en seier og 4 tap. Til onsdagens kamp stilte de med keeper og seks utespillere, hvilket vil si at de ikke hadde mulighet til å gjøre noen bytter. Mad Men FC stod med 2-1-2 (seier-uavgjort-tap) i protokollen og var ivrige etter å klatre på tabellen, noe som ga seg utslag i elleve spillesugne Mad Men.

Etter at Rovers trakk laget sitt og vår 3-1 seier mot dem ble strøket, var vi avhengige av 3 poeng og godt med mål for å klatre forbi Hisøy Oldboys. Det skal nevnes at vi kunne passert dem i forrige uke da de måtte melde forfall til vårt innbyrdes oppgjør - de tilbød oss nemlig å avlyse kampen, noe som ville gitt oss en papirknitrende 7-0 seier. Dette ble imidlertid kontant avslått av Coach Udjus; han insisterte på å spille kampen på et senere tidspunkt! Et prov på at dette laget ikke ønsker å nå toppen på walkover.

Med det var scenen satt og vi skred til verket:

Lørdag fikk Stefan "JA" fra sin Elise i Fjære kirke, og som en gest fikk han bære kapteinsbindet i kveldens kamp. Det var en stolt kaptein som ledet sitt lag ut på banen og med lillebror på motsatt banehalvdel, hadde Stefan rikelig med motivasjon. Dette ble krystallklart for oss etter ca. 10 minutters spill.

Begge lag hadde innledet kampen noe famlende, men så tok den nysmidde ektemann grep! Han fikk ballen 15 meter fra motstanders mål, prøvde å lure sin oppasser med noen driblerier, lykkes ikke helt med det, og fant plutselig ingen pasningsalternativer. Dermed dyttet han ballen litt mot høyre, hentet fram en avslutning fra absolutt øverste hylle og blåste ballen i vinkelen bak en fullstendig utmanøvrert Saltrødkeeper. Da Stefan stormet mot midtbanen mens hans kysset gifteringen, føltes det som om dette skulle gå vår vei!

Med 1-0 på resultattavla ante Mad Men FC muligheten til flere mål. Hjemmelaget slet imidlertid med å få spillet til å gå gjennom midtbanen, men klarte etterhvert å flytte laget litt høyere i banen. Dette resulterte i et utall hjørnespark og innspark, og det var en dødball som var utgangspunktet for vårt neste mål.

Terje løftet et innspark inn i feltet, Haldorsen dro med seg to forsvarsspillere på første stolpe og brått befant Gøran seg helt alene foran mål. Han fikk både tid og rom til å dempe ballen, lade storslegga og hamre ballen i nettet. 2-0 og med det var Gørans første Mad Men FC scoring et faktum!

Gjennom hele førsteomgang bølget spillet frem og tilbake, men det var hjemmelaget som var kvassest foran mål, og vi tok pause med en nokså fortjent tomålsledelse. Det ble liksom aldri riktig farlig når bortelaget nærmet seg boksen.

Aldri før har vi ledet med to mål til pause og vi ganske trygge på at vi skulle klare å holde på ledelsen - kanskje også helst øke den. Vi følte likevel at vi ikke fikk spillet til å sitte, og det ønsket vi å gjøre noe med i andreomgang. I augustvarme, mot 7 slitne "Saltrødinger", burde det være mulig å pynte på målforskjellen!

Og det gjorde vi: Etter en målløs innledning på de siste 25, var det tid for Johnsenshow! Andre Christoffer Johnsen (alias Chrisj, Chris Watt og Johnsen) har ventet lenge på sitt endelige Mad Men FC gjennombrudd. Etter en noe trøblete vårsesong, har han i sommer lagt nede utallige treningstimer både på sykkel og med ball. Mannen er en maskin og vi er mange som har ventet med ham på at det skulle løsne.

3-0 kom etter forarbeid av Andreas; han satte Chrisj opp i fin scoringsposisjon og Johnsen grep sjansen med begge hender - endelig kunne vi slippe jubelen løs for den treningsvillige Fevikgutten!

Kort tid etterpå går Haldorsen og Johnsen i fotsporene til verdens to mest kjente 23'ere - David Beckham og Michael Jordan. Haldorsen slår et utoverskrudd innspark i passelig høyde, og med en hang time av en annen verden, er det Johnsen som får æren av å score Mad Men FCs aller først hodestøtmål. Mens med- og motspillere daler mot jorden, rager Johnsen skyhøyt i feltet og setter pannebrasken til: 4-0!

Og nå vil Chrisj ha mer; han sender avgårde en rekke avslutninger i håp om å åpne målkontoen med hat trick. Men det er flere som vil åpne konto, og når Haldorsen slår et innoverskrudd innspark fra venstresida, er Magnus på riktig plass og setter sitt første Mad Men FC mål for sesongen!

Med Coach Udjus på talentspeiding på nord-vestlandet, og en Skalleberg som hadde hadde tatt på seg i servitørrollen, så nå Haldorsen sitt snitt til å avansere på toppscorerlisten. (Det er langt opp og ingen uttalt målsetning, bare så det er sagt.) De siste 5 minuttene av kampen la han for dagen noe av det mest illojale høyrebackspillet som har blitt vist på Vik kunstgress og stormet i angrep etter angrep i håp om å skyte seg inn i målprotokollen. Og omsider fikk han uttelling for sine offensive gener; 6-0 kom etter at Magnus drev oppover høyresiden, la flatt inn foran mål der høyreback/ venstreving Haldorsen dukket opp og kunne spasere ballen i mål.

Like før slutt helte, jeg hadde nær sagt selvfølgelig, bortelaget malurt i begeret med sitt trøstemål, slik at kampen endte 6-1 i favør Mad Men FC.

Dette var en kamp vi kunne vunnet med adskillig større sifre om vi hadde hatt dagen, men det er ubeskrivelig deilig å kunne si at "vi vant med utklassingssifre på en dårlig dag"! Og særs hyggelig er det at Gøran, Chrisj og Magnus nå har tegnet seg for sine første scoringer i Mad Men FC drakta. Dette lover godt for fortsettelsen.

Tabellen? Ja, der klatrer vi forbi Hisøy Oldboys på grunn av flere scorete mål!

Memento Mori!

No Rain, No Gain

Torsdag 04 August, sommeren hadde kommet til sørlandet, nesten halvannen uke med strålende vær. Klokken nærmet seg 1930, og nok en fotball økt sto for tur.




Fire beinharde menn stiller opp, det begynner å duske litt i luften, men Magnus bryr seg ikke. Her skal det trenes mottak i de neste 20 min før vi spiller 2 mot 2.




Full trøkk i duellene, ingen plass å gjemme seg.
Skal en bli best må en ofre mest.

Liten drikkepause, ny kamp kommer opp.
Magnus sklir henover kunstgresset og merker små sorte knotter fra kunstgresset sette seg rundt omkring på kroppen.

Johnsen er beinhard i duellene, og akkurat når Yngve løper rett inn i den levende maskinen åpener himmelen seg. Du kan liksom merke at naturen har kjedet seg i 2 uker og endelig kan bøtte ned med store vannmengder igjen.

Vi har en kamp igjen, og den skal gjennomføres uansett.

No Rain, no Gain!