Mad Men FC: Kom i hug Memento Mori!

Onsdag 31. august tok Mad Men FC imot Ung Bolig Rente på Vik kunstgress. Grunnet stenging av Trollkjerra, ble en aldersbestemt kamp avviklet på kunstgresset, noe som førte til at klokka nærmet seg 20.30 før vi kom igang. At dette betydde flombelysning, småkjølig temperatur og fuktig spillematte, hadde lite å si, men at oppvarmingen plutselig ble lengre enn selve kampen, var nok ikke ideelt. Vi spiller ikke i Trimserien for å varme opp, må vite!

Uansett, dette var likt for begge lag. Inngangen til kampen var imidlertid ulik: Sist lagene møttes feide Mad Men FC dagens motstander av banen med utklassingssifrene 6-1 - og det var til og med før vi ble "gode". Vi snakket før kampen om faren for å ta lett på oppgaven idag; det var jo faktisk en teoretisk mulighet for at også Ung Bolig Rente var blitt bedre. Men med tilnærmet full tropp på plass, følte vi oss sikre på at dette skulle gå i vår favør.

Vår sykkelavdeling Mad Men CC stilte som kjent med tre representanter i Birken nå i helgen. Da kveldens kamp ble sparket igang kunne man lett bli forledet til å tro at samtlige Mad Men kom rett fra 94,6 knallharde kilometer på sykkelsetet - makan til tafatt Mad Men spill skal man langt tilbake i tid for å finne!

Mens bortelaget skjøt ut av startblokkene, var vi alt annet en påskrudd. Det gikk ikke mange minuttene før dette straffet seg. Etter en rekke halvhjertede klareringer og et høyst uvanlig balltap av Klippen Antonsen, satte Ung Bolig Rentes spiss ballen i Prebens venstre hjørne fra 5-6 meter. Kapittelet "Å spille seg ut av eget forsvar" er ikke viet mye plass i Drillos lærebok, og vi har åpenbart bare skumlest pensum på dette punktet, for her ble vi hardt straffet for et øyeblikks overmot.

En slik kalddusj har to mulige utfall; enten så hever man seg eller så gjør man det ikke. Mentalt og verbalt gikk det nå "en F i oss", men en ting er å tenke det og snakke om det - en helt annen ting er å gjøre det! Før vi hadde fått toget på skinnene igjen, slo Ung Bolig Rente til igjen. Bortelaget hadde fått den starten de drømte om, de så potensialet i det fuktige underlaget og de grep skuddmulighetene når de bød seg. 0-2 kom som et direkte resultat av dette. Et skudd fra litt distanse skjøt fart i fuktig krøllgress og Preben kunne ingenting gjøre. Laget vi hadde planlagt å valse over hadde nå doblet ledelsen sin.

Dette var på en måte et vendepunkt i kampen: Nå begynte vi å legge mer innsats i dueller og løp, men vi tok mange feilvalg og avslutningene vår holdt sørgelig kvalitet. Ved halvtid var stillingen derfor frustrerende uforandret.

Etter pause føltes det som om det kun var spill mot ett mål. Vi trykket på motstander, gav dem ikke fred og stadig flere av deres oppspill gikk over sidelinjene. Men så er det slik i fotball, da, at press og sjanser ikke automatisk gir uttelling... Bortelaget valgte klokelig den taktikken vi har brukt mot antatt sterkere motstandere som setter oss under press: De lå kompakt i forsvar med mange folk bak ballen. Man skal ikke være universitetsutdannet matematiker for å kunne summere Ung Bolig Rentes avslutninger og sjanser i andreomgang - disse kunne telles på en hånd! Bortelaget hadde løpt og skutt fra seg på vår banehalvdel, nå handlet det meste om å ro i land seieren.

Men fotball er jo ikke rettferdig - eller er det kanskje nettopp det den er? Når hjemmelaget har pepret løs på mål uten uttelling i 15 minutter, er det da rettferdig eller ei at det er bortelaget som scorer?

Sikkert er det iallfall at hverken Fru Fortuna eller Fru Justitia var i startsjuer'n til hjemmelaget ikveld - og det til tross for at vi har hentet Memento Mori fra det gamle Rom. Like sikkert er det at vi ikke hadde Memento Mori på innsiden av drakta idag og at det stod 0-3 på tavla med 6 minutter igjen å spille.

At vi i løpet av disse 6 minuttene puttet 2 mål, gjør i grunnen bare kamputfallet enda mer irriterende. "Close, but no cigar" kimer i ørene på undertegnede, og det er en plagsom kiming når man legger hodet på puta for natten.

Så får vi heller fokusere på kampen siste 2 høydepunkter: At Kaptein Terje brukte kraft og vått underlag til å smelle inn 1-3 og at Coach Udjus på forbilledlig vis skrudde et frispark i krysset til 2-3. Da var det imidlertid bare ett panisk minutt igjen av kampen - og det var ikke nok.