Jevnt revansjeoppgjør mot Sporting Nedenes

Tirsdag 23. august dro et revansjesugent Mad Men FC til Myra for å møte Sporting Nedenes. Dette er laget som pulveriserte oss i seriedebuten, da vi tuslet hjem i skam med 0-6 i sekken. Kveldens returoppgjør har vært en motivasjonsfaktor for mange, og endelig var kvelden her!

Mad Men FC har manglet flyten i det siste, og allerede FØR avspark fikk vi vår første nesestyver: Brødrene Henriksen hadde etter sin ovale motivasjonsweekend på balløya i vest pådratt seg jetlag, og måtte begge melde forfall til kveldens kamp. (Tvedestrandsgutter har åpenbart sensitiv døgnrytme...) Begge våre aktuelle keeperkandidater var altså fraværende. Etter litt tautrekking på sidelinja ble det derfor bestemt at Chrisj "der Bomber" Johnsen skulle ta en for laget idag og ikle seg keepertrøya. Dette skulle iallfall bety lange, gode utspark.

Dagens gladnyheter var at Stiffmeister Johanssen endelig var fullt
restituert etter nord-europas lengste strekk og at Vetle Svoger'n Røyneland kom inn og forsterket laget. Sammen med Klippen Antonsen, Gøran Yiddo Lundvall, Married man Matych, Coach Udjus, evigunge Hartviksen, Payback time Skalleberg og Mr. one-o-two Haldorsen utgjorde de nevnte et antatt slagkraftig mannskap.

Debutant Røyneland fikk på kapteinsbindet, vi gav hverandre våre Memento Moris og så var vi klare til avspark. Eller, var vi egentlig klare? Sporting Nedenes pirket igang oppgjøret og startet kampens første angrep, et angrep de avsluttet med å sette ballen i mål. 0-1 var et faktum før publikum (les: Christine "MagWag" Gundersen) hadde rukket å sette seg. For en bedrøvelig start!

Her var det bare å brette opp ermene og jobbe seg inn i kampen - hvilket vi gjorde. Vi har i det siste jobbet inn ganske stabile forsvarskonstellasjoner, og har etterhvert trygghet i det defensive spillet. Det defensive fokuset har imidlertid hatt en tendens til å gå utover ettertrykket fra midtbanen når vi angriper. Utover i førsteomgangen skapte vi noen sjanser foran motstanders mål, men det holdt ikke helt til utlikning. I stedet var det Sporting Nedenes som økte ledelsen etter 10 spilte minutter. Til tross for gode involveringer og forsøk fra både Skalleberg, Udjus og Røyneland, gikk lagene til pause på stillingen 2-0.

Pausen ble benyttet til en skvett med vann og litt pepping av hverandre. Da også Jostein J-Tub Halvorsen, flankert av viv og liv (dvs. tilkommende hustru og sønn), ankom Myra og meldte seg til supportertjeneste, fikk Mad Men FC en ekstra boost. Jo flere vi er sammen...

I andreomgang fortsatte vi å spille jevnt med laget som i skrivende stund har hånd om sølvmedaljene i Trimserien. Det massive overtaket de hadde på oss sist vi møttes, var ikveld helt fraværende. Sporting Nedenes måtte virkelig jobbe for føden og Mad Men FC gav det vi var gode for. Spillet bølget fram og tilbake, men det føltes som om vi vant sjansestatistikken - vi fikk bare ikke ballen i mål.

Med cirka 10 minutter igjen på uret brølte Haldorsens offensive gener i ham og jaget ham framover på banen. En kombinasjon av dårlig press på ballfører og mangel på åpenbare pasningsalternativer førte til at han plutselig befant seg 10-15 meter fra mål - med ball. Haldorsen dro fram et kunststykke av en avslutning (om jeg skal si det selv - og det skal jeg jo...) og med utsiden av høyrefoten duppet han ballen over keeper, bare for å se den slå i tverrligger og ned på strek. "Ytterst irriterende!" tenkte Haldorsen og returnerte til sin backposisjon. Der fikk han se hjemmelaget sette 3-0 via stanga i det påfølgende angrepet. Mildt sagt en lite flatterende kamputvikling for et Mad Men på poengjakt.

Kampen var i realiteten avgjort på dette tidspunktet, men vi fortsatte å
angripe og vi skulle få vårt trøstemål. Noen få minutter før fulltid ble vi tildelt frispark på godt skuddhold. Stiffmeister tok rennafart, men var litt uheldig med treffpunktet på ballen. Ballen dro på siden av den oppstilte 3-mannsmuren, reflekterte på en motspiller og landet på pannebrasken til Kaiser Antonsen som fastsatte sluttresultatet til 3-1 med sin første scoring i blått- og hvitstripet!

Dermed gikk vi på vårt andre bitre tap i løpet av en uke og kan bare håpe at vinden vil vende når vi tar imot Ung Bolig Rente på Vik onsdag i neste uke. Det hadde vært en perfekt oppreisning å få godt med tilskuere på denne kampen og få vist oss fra vår aller beste side. Det fortjener de som bruker tid på å følge oss, alle dem som var ringside da vi skuffet i seriedebuten - og ikke minst; vi fortjener det selv.

La oss avslutte med å ønske våre representanter i Mad Men CC God tur og lykke til i Birken! Make us proud, boys.

Og som alltid: Memento Mori!