Mad Men FC: bra hjemme, best borte!

Torsdag kveld dro Mad Men FC på langtur til Austre Moland for å spille sesongens andre kamp på fremmed gress. Det var en spent tropp som dro østover til det som skulle vise seg å bli en rimelig fuktig aften - og da snakker vi rent meterologisk.

Med coach Udjus på "studietur" på balløya, var det nok en gang G-man Lundvall som var utpekt til ass. coach med opprykk. Idag var imidlertid Lundvalls knær og andre slitedeler i matchmodus, og det ble derfor Johnsen som stod for de flestesidelinjebetraktningene.

Så langt i sesongen har vi opptrådt som slow-starters, men idag stod vi ikke med lua i hånda da dommeren brukte fløyta for første gang. Vi hang godt med i innledningen, til tross for at gresset var nyklippet, småfuktig og naturlig - slikt er ikke vi vant med. Vi fant hverandre med pasningene, noe som ikke alltid er like enkelt; man har tross alt bare 5 andre utespillere å sikte på, og vi var alle høvelig lett i steget.

Utover i omgangen ble det dessverre ganske tynn suppe vi serverte. Vi ønsker primært å gi folket brød og sirkus, men det siste kvarteret av førsteomgang delte vi vel knapt nok ut en skalk. Ei heller bød vi på mye sirkus, skjønt vi har vel en klovn eller to i troppen...

Sånn sett var vi ganske fornøyde med at omgangen ebbet ut uten nettkjenning til noen av lagene. Og gladere skulle vi bli!

Første halvdel av andreomgang frydet vi oss mest over at det fortsatt stod 0-0 i protokollen; innledningsvis klarte vi å skape noen halvsjanser, men det var i det store og hele AMIL som hadde trykket. Et skudd som snek seg forbi vår sisteskanse, traff innsiden av stolpen og rullet på linja før Jostein klarerte og gjenopprettet hvilepulsen. Denne sjansen ble avløst av nok en stolpetreff fra hjemmelaget, og i denne fasen av kampen levde Mad Men FC farlig.

Men så: Da andreomgang var cirka halvspilt, førte endel tilfeldigheter til at Lundvall og Haldorsen dannet spisspar. Egentlig spilte vi vel med en enslig spiss, men siden vi begge mente at "det er meg", så var vi faktisk to på topp! (Ettersom vi bytter mye og ofte underveis i kampene, blir det en del rullering på posisjonene og da kan tilfeldighetenes spill gjøre seg gjeldende.) Det var imidlertid ingen tilfeldighet at G-man satte undertegnede opp i scoringsposisjon - først en gang, og så en gang til. To sjanser var nok; bortelaget tok en litt overraskende ledelse.

At Andreas i løpet av få minutter gjorde både 2 og 3-0, var kanskje en overraskelse for AMIL, men ikke for Mad Men FC og lagets trofaste supportere. Først satte Skalleberg fart inn i feltet, dro av keeper og satte ballen i buret med venstrefoten, deretter klemte han til med høyreslegga fra litt lengre hold, og kampen virket plutselig kjørt for hjemmelaget AMIL!

Like før slutt sprakk riktignok nullen for oss, men 3-1 seier var likevel en formidabel opptur i en kamp der vi svingte veldig i prestasjonene. Godt er det også at vi nå står med ett plussmål på tabellen. Stolte som haner kunne vi rapportere til coach Udjus om vår andre strake serieseier. Nå er vi spente på om han tar med seg hjem noen nysigneringer fra White Hart Lane.

Med andre ord en vellykket kveld for Mad Men FC i det som kan kalles "debutantenes aften": G-man Lundvall seriedebuterte (vi ser bort ifra en omgang som keeper mot Sporting Nedenes - du hører ikke hjemme i mål), Yngve Hartviksen skrev seg inn i adelskalenderen vår. Preben Henriksen debuterte som bakerste mann, hvilket gav storebror Terje debuten som fullblods utespiller. Hele laget seriedebuterte på naturgress, og Johnsen og Johanssen debuterte som sidelinjeradarpar.

Det var ingen debutnerver å spore hos Haldorsen, Kristiansen eller Skalleberg og i forsvar spilte Antonsen med stor og sedvanlig autoritet - ingen førstereisgutt denne karen fra Vikedal (ikke "Haugasund"...)!

Fotballskoene til Jonassen og Halvorsen debuterte heller ikke, men kanskje har de skoparene spilte sin siste kamp - iallefall på vått gress? Matych luftet også tanken om et nært forestående skobytte.

Alle var vi enige om at det hadde vært en fin tur!

Med 2 borteseire og 2 hjemmetap (ett i cupen) er det tydelig at vi sliter med et hjemmekompleks - dette må vi få gjort noe med, nå venter 5 (!) strake hjemmekamper i ligaen.

Men i kveld sutter vi på karamellen - og imorgen; MEMENTO MORI!!!