Mad Men FC med sliteseier over Rovers

Onsdag kveld tok Mad Men FC imot Rovers på Vik kunstgress til noe som skulle vise seg å bli alt annet enn a walk in the park for oss. Hjemmelaget var oppildnet av egen suksess i sist seriekamp - Rovers på sin side hadde en lite flatterende målforskjell; ti baklengs og ennå hadde de ikke puttet i serien. Her var det liksom ikke tvil om hvor de tre poengene skulle havne.

Den gang ei. Rovers skal ha honnør for motstanden de bød på, de stilte til førsteomgang uten innbyttere, hvilket er å betrakte som det reneste harakiri på dette nivået. Vi hadde til enhver tid fire sultne, uthvilte på linja, noe som bar bud om at dette skulle bli plankekjøring. Men om vi gir bortelaget honnør, må vi slakte egen innsats: Sjelden har vi sett et mer tafatt Mad Men lag! Memento Mori var lagt igjen hjemme, det skortet på innsats både forover og bakover på banen - det var i det hele tatt en skammelig forestilling vi leverte i vår nykomponerte 2-2-2 formasjon. Publikum skulle fått pengene tilbake om de hadde betalt, og ingen hadde klandret dem om de forlot arenaen i pausen, men de holdt ut - trofaste som de er. På sidelinja stod Mad Wags, Mad Kids og også noen fedre i skjønn forening, og heldigvis fikk de mer å varme seg på etter hvilen.

Da lagene entret banen for de siste 25, hadde bortelaget fått påfyll av spillere. De stilte med en ny mann mellom stengene og hadde nå én hvitkledd på sidelinja. Det kunne de trenge, for nå fikk Mad Men FC spillet til å sitte litt bedre. Likevel følte vi på en slags nervøsitet; bortelaget kom på visitter foran målet vårt og det var noe uforlåst i matchen: Det stod fortsatt 0-0!

Som så ofte var det coach Udjus som skulle vise oss veien ut av dette uføret. Da hjemmelaget ble tildelt frispark i farlig posisjon, og bortelaget valgte å gå for en lite dekkende mur, grep han sjansen. På brilliant vis satte han frisparket i keepers venstre hjørnet og stakk med det hull på byllen.

1-0 målet må keeper og en vaklende mur ta skylddeling på. 2-0 holder nok målmannen våken i natt. Et skudd fra Skalleberg, som ikke burde gitt sisteskansen nevneverdige problemer, endte som en retur, og keepers bestrebelse etter å fange ballen så ut til å gå i slow motion. De fleste begynte likevel å bevege seg mot midtbanen i påvente av utspark fra mål, men nevnte Skalleberg gir ALDRI opp og HAN beveger seg ikke i sakte film. Smidig som en puma var han frampå og doblet ledelsen!

Nå burde kampen etter alle solemerker være kjørt, men gavmilde Mad Men FC slapp bortelaget Rovers inn i kampen igjen, og på stillingen 2-1 begynte tvilen å snike seg inn i hodene våre - iallfall på oss som stod på linja mot slutten. Så da T. Henriksen punkterte kampen med sin 3-1 scoring like før sluttsignalet, gikk det et unisont lettelsens sukk gjennom den blå- og hvitstripete horden. Endelig en hjemmeseier!

Med to nye plussmål og tre poeng klatret vi enda litt på tabellen og vi tok første skritt på veien mot å etablere Fort Vik - hjemmebanen hvor vi forhåpentligvis skal være uslåelige. Det vil vise seg i vår neste kamp mot serieleder Asdal & Omegn 22. juni. Heldigvis er det enda tre uker til, og vi kan utrette mye på treningsfeltet før den tid.

MEMENTO MORI!!!

(PS! Lagoppstilling og ytterligere kampfakta finnes her på bloggen under fanen Stats - sesongen 2011)