Høy temperatur mot Hisøy OB

Onsdag 27. juni var det duket for siste seriekamp før fotballferien. Mad Men FC tok imot Hisøy OB på Vik, og etter noen nervepirrende timer før kampstart, viste det seg at vi kunne mønstre fullt lag. Vi hadde saktens en innbytter også.

Etter sist ukes 3-1 seier mot UBR, en kamp som ble oppsummert med en nokså utsvevende referat og påfølgende kommentarbonanza her på bloggen, velger vi å tone det litt ned denne gang.

Begge kampene mot Hisøy ifjor endte med 0-1 tap. Bortekampen ble avgjort like før slutt da Stian klarerte en ball rett i fjorårets mest omtalte nese, og Johnsen måtte notere seg for sitt første Mad Men FC- selvmål. Kampen huskes også for at de rutinerte Hisøyspillerne var fulle av tjuvtriks og at Terje brutalt ble klippet ned bakfra like før slutt.

Fjorårets hjemmekamp, som ble avviklet på Myra sent i oktober, huskes også for at Hisøy besatt de samme tjuvtriksene, men mest for at vi ikke klarte å holde hodet kaldt. Det gikk en kule varmt for enkelte i den kampen. Hvordan ville det arte seg iår?

Det startet riktig så gemyttelig. En av naboene fant tiden riktig for å brenne "litt" bråte i hagen denne kvelden, så halve banen lå inntyllet i lett røyk og lukta rev i nesen. Vi fikk assosiasjoner til tribunepyro og kom riktig i EM-stemning.

Førsteomgang ble en målløs affære. Det var bortelaget som hadde et visst overtak selv om vi også hadde våre sjanser. Ingen av lagene klarte imidlertid å skape det helt store foran mål, og vi tok pause på 0-0.

I andreomgang steg temperaturen betraktelig. Hisøyspillerne hadde riktignok klaget endel på oss før pause, de følte visst at vi var i overkant røffe i stilen, men nå fikk de virkelig vann på mølla. De gav tydelig uttrykk for at de ville spille fotball og at vår opptreden umuliggjorde dette. Vi sa oss naturlig nok ikke enige i det.

Det var etterhvert bortelaget som skulle få det første målet. De spilte seg i løpet av omgangen til mange skuddmuligheter, men utnyttet dem svært sjelden. Det ble mye kjæling med ball og vi fikk tid til å regruppere oss. Men ved en anledning lot de ballen trille raskt og på førstetouch, og da satt den i kassa. Forsvaret ble utspilt og fraløpt, og Helge kunne ingenting gjøre med skuddet fra 5-6 meter. Skulle det ende med enda et 0-1 tap?

Før denne kampen hadde Mad Men FC scoret totalt 55 mål (fordelt på cup- og seriespill) og Gøran stod bokført med 5 av disse. Formkurven til unge Lundvall har vært stigende i det siste og han kommer til sjanser. Men så er det dette med å sette dem, da... Også i denne kampen fikk han flere muligheter til å prege sluttresultatet, men det viste seg lenge vanskelig å få satt inn utlikningen.

MEN; da den først kom, signert Gøran, så kom den på grensesprengende vis! Ingen av de foregående 55 scoringene har kommet på corner, og kun Johnsen kan skryte av å ha scoret med hodet - inntil nå. For da vi endelig scoret, så var det både corner og 2 - to - headinger med i bildet. Stefan slår corner fra venstre, ballen går over og gjennom klyngen av spillere foran mål. Haldorsen møter ballen på bakerste, header inn igjen foran mål, hvor Gøran dukker opp med sin kortklipte skalle og loser ballen trygt og hardt i nota. 1-1!

Avslutningen av kampen inneholdt sjanser til begge lag, og på uavgjort levde kampen selvsagt helt til siste fløytestøt. Dette gav seg utslag i stadig høyere temperatur på banen, og mot slutten gikk tankene snarere til sør-amerikanske mesterskap enn til det europeiske...

Steffen plukket med seg et gult kort, som jo er blitt en vane når hans "kompis" passer fløyta og kortene. Også denne gangen var det for munnbruk, men Maestro skal unnskyldes med at han ved denne anledningen hadde GOD grunn til å protestere på dommerens corneravgjørelse. Når vi som omkranset ballen TYDELIG så at den var innenfor linja, er det en gåte at den gulkledde kunne se noe annet fra sin posisjon MIDT på banen. Men la oss ikke gå i fella med å klage på pipeblåseren - det kan andre lag ta seg av - gjerne i kommentarfeltet på vår blogg...

Gult ble det også til den kortklipte målscoreren med den økende målteften.

Det vi sitter igjen med etter dette oppgjøret, er blant annet:
- ett poeng
- vissheten om at Helge spilte sin fjerde og klart beste kamp for Mad Men FC
- lettelsen over at det GÅR an å score på corner
- tryggheten ved at vi kan hevde oss selv uten mange av våre beste menn (Idag la nemlig laget ned et forrykende innsats over hele linja)
- frykten for at såkalt "større" klubber skal fatte interesse for og snappe opp John Are!

For la det være sagt: John Are; for en utvikling! Etter å ha gått i mesterlære hos Stian i en og en halv sesong, er "John A Kaboul" (sitat, Gøran) nå iferd med å utvikle seg til en fullvoksen forsvarssjef. Han snakker og styrer, takler og rydder unna, og sannelig fikk vi ikke sett litt temperament på slutten der også. (Ikke skjønner jeg hva han mente med "BorFanna SikkPkalle", men det stokket seg litt for meg på tampen. Motstanderen hørte det iallfall høyt og tydelig, og han forstod sikkert hva det betydde...)

Fortsetter du slik, John Are, blinker det en MVP-pris der på slutten av sesongen!

Onsdag 15. august møtes vi samme sted til oppgjøret mot Sporting Nedenes, da håper vi å stille 12-14 mann igjen. Og la oss ikke glemme at vi møter Hisøy til ny dyst i cupen.

Stay tuned - kom på trening - Memento Mori!