Vårslepp til Brekkestø: betraktninger fra Haldorsen, bakerst!

Søndag 11. mars var dagen som brakte med seg den første, VIRKELIGE vårfornemmelsen og som lokket et anseelig antall sykkelmosjonister ut på det sørlandske veinett. Blant dem en våryr sekstett "Mad Focc'ers". (Dette får være den midlertidige betegnelsen når novisene i Mad Men CC og de durkdrevne milslukerne fra FOCC slår sine pjalter sammen.)

Før avreise fra Statoil, var det meste ved det vanlige: Bjørn Martin i perlehumør, Schelck-a-like'n Udjus ulastelig antrukket og klar til innsats, Kevin Svenningsen avslappet og rolig (Kevin hilste jeg på for første gang - så her bare gjetter jeg...), ultranybegynneren Haldorsen lett nervøs, Andreas hjemme for å hente noe han hadde glemt og Stiffmeister hjemme under dyna.

Kanskje litt uvanlig at Steffen uteble, men han har lagt bak seg en tøff treningsuke på Gran Canaria, og med hans kjørestyrke var det bare rett og rimelig at vi fikk en halvtimes forsprang. (Dessuten slapp Stiffy å taue på undertegnede, så denne forsinkelsen skapte få problemer.)

I deilig solskinn la en lystig kvintett i vei østover. Allerede ved Tjore kom dagens første Skallebergrykk. Det var ikke veldig helhjertet og varte bare 50 meter, men så var ikke dette dagen for hardkjør heller. Dette var ren og skjær kos, og Haldorsen koste seg også - bakerst.

På sletta inn mot Lillesand City Center la Skalleberg inn dagens første spurt - han var nemlig uvitende om at turen gikk videre til Brekkestø, og så vel for seg at han skulle spurte rett til kaffe og bolle i nabobyen vår. Men den gang ei, turen gikk videre - med Haldorsen bakerst.

Etter 1 time og 15 ankom vi Brekkestø, med Haldorsen bakerst, og unnet oss noen minutter på denne idylliske perla i havgapet. Vi nøt vårsola og gutta delte erfaringer med Gel og energibar'er. Så vendte vi snuta østover og tok peiling på Lillesand. Etter kun få minutter kompletterte Stiffmeister sekstetten og snart var vi i Lillesand.

I en halvtime tok byen hånd om oss, og viste seg fra sin beste side med vårsol, kaffe og bolle.

Men så var det tid for hjemturen, og mens Byberg fylte vannflaska, så undertegnede sitt snitt til ikke lenger å ligge bakerst. Denne godfølelsen varte til like etter Kaldvell - så var det jevnt slutt. Det gule toget durte forbi like før den gamle bomstasjonen, Udjus hektet seg på, mens Skalleberg viste solidariske ferdigheter og halte og dro på meg.

Det begynner å bli en stund siden sist kjøretur på gamle E-18, og jeg kan ikke huske at det var SÅ langt fra Arnevik til Nørholm... På Tjore ventet hovedfeltet! Og nå gjenstod egentlig bare sjarmørettapen hjem til Østerhus. Siste bakken opp fra Molland til Lillemyr ble unnagjort med Haldorsen FREMST! (Takk for det gutta, og spesielt til Bjørn med en hånd i korsryggen min!)

Så bar det rett i garasjen for å rette opp i alle nybegynnertabbene - og nå kan jeg forsikre om at ventilhetter og alle reflekser er demontert.

For de andre var nok dette en 6 mils oppvarmingstur, unnagjort på behagelige 3 og en halv time (inkl. spisepauser) - for undertegnede var dette debuten med landeveissete mellom beina.

Takk for tålmodigheten - dette ga mersmak!

Mvh

Haldorsen - bakerst