tirsdag 4. september 2012

A short recap of the høstsesongen så langt.

I disse Kon-Tiki-tider føles det ikke helt malplassert å dra en Norwenglish overskrift.

Haldorini har ikveld vrengt bagen sin, og da dukket det jammen opp en notatblokk spekket med kampfakta! Med bakgrunn i disse notatene prøver jeg å sammenfatte våre siste 5 kamper i ett og samme referat. Referatet baseres på kampfakta, korte matchnotater og egen hukommelse. Særlig hukommelsen kan være i overkant selektiv, og egne prestasjoner kan derfor fort bli omtalt litt fyldigere enn andres...

Høstsesongen startet med kvartfinale i cupen mot Hisøy OldBoys. Serienkampen mot Hisøyguttene i slutten av juni endte uavgjort 1-1, men nå var det vinn-eller-forsvinn!

Vi startet bra: Et stykke ut i førsteomgang fikk vi frispark ca. 15 meter fra mål. Andreas dyttet ballen kort til Terje som avanserte noen meter og klemte ballen ned i keepers høyre hjørne. "Skulle tro det var innøvd", var Skallebergs umiddelbare kommentar - og det skulle man!

Ikke lenge etter kunne Terje notere seg for målgivende - skjønt hvem hadde trodd det da midtstopper Henriksen slo en kort pasning ut til Haldorsen på høyrebacken? I et (sjeldent?) innfall av dårlig selvinnsikt, satte Haldorini fart fremover og innover i banen. Skalleberg la ut på et forvirrende løp på høyrevingen og fremstod som et åpenbart pasningsalternativ. Det skjønte også motstanderne, og holdt mer enn et halvt øye med løpet hans. Det åpnet veien for en fremadstormende Haldorini: Han brukte sin velbrukte (og eneste) dragning - den såkalte venstre-venstre dragningen. Altså der hvor alle SER at han skal gå til venstre, og så gjør han nettopp det. Dermed var midtbanen forsert. Nærmere mål stoppet Hisøys midtstopper Haldorinis forsøk på pasning, men ikke mer enn at han fikk den tilbake, og dermed satt ballen i mål bak bortelagets keeper. Så tok vi en fortjent pause.

I andre omgang reduserte Hisøy OB til 2-1, før Steffen serverte Andreas til 3-1. Like før slutt kunne Haldorini økt ytterligere til 4-1, men skuddet gikk i stanga. Bitter bom, egentlig; målgivende pasning ville nemlig ha kommet fra vår målvakt Helge. Han viste igangsetting av høy klasse da han kastet ut til Haldors, men mål ble det altså ikke. Helge hadde fortjent en målgivende og litt ekstra oppmerksomhet i denne kampen. Han leverte sin beste prestasjon i Mad Men FC-drakt denne kvelden og stod en kanonkamp!

Nå venter vi på trekning og semifinalemotstander...

15. august tok vi imot Sporting Nedenes på Vik. Dette laget har spilt en liten, men viktig rolle i vår korte klubbhistorie. I vår første seriekamp noensinne, slaktet Nedenesgutta oss 6-0. På høsten ifjor nærmet vi oss og tapte "kun"3-1, og i våres vant vi 2-1. Hvordan ville det ende denne augustkvelden?

Steffen gav oss oppskriftsmessig (?) ledelsen 1-0, men en stygg tellefeil i forsvaret gjorde at det stod 1-1 til pause. Etter hvilen sender Yngve i vei et skudd. Det finner ikke veien helt til nettmaskene, men Gøran plukker opp returen og ekspederer den sikkert i mål. 2-1 og i føringen igjen.

Men hvor lenge var Adam i paradis? På en corner får Sporting Nedenes' mann på første stolpe satt pannebrasken på kula. Den sniker seg inn ved stolpen og dermed ender det med poengdeling på Vik.

Uka etter dro vi til Myra for å møte Sørfjell OB. Denne kvelden var det Johnsen som åpnet ballet. Han gikk på et helhjertet løp midt i banen, der en autostrada lå åpen for hans kvikke bein. Steffen assisterte, og Johnsen satt lærkula behersket i mål.

Ikke lenge etterpå var det Terje sin tur. Han kom mer eller mindre rett fra innbytterbenken, og med sine første ballberøringer, driver han 10 meter og setter ballen i mål til 2-0. Et uforståelig mål for oss som stod et stykke ifra, men øyenvitner forteller at ballen fikk en kinkig dupp rett før den passerte keeper.

Så slo Sørfjell grusomt tilbake: I løpet av 2 minutter satte de 2 kontante skudd i høyre vinkel, og dermed var lagene like langt da vi tok pause.

Etter pause hadde begge lag en rekke sjanser. Nettsus ble det imidlertid ikke før en god stund ut i omgangen. Haldorini lag press på en litt frynsete midtbanespiller. Han reagerte med et hodeløst tilbakespill som Steffen plukket våkent opp. Stiffmeister gjorde ingen feil: 3-2 og tilbake i føringen!

Men for andre kamp på rad skulle det ende med poengdeling. Sørfjell fikk et billig frispark på 10-15 meters hold. Vi stilte mur, Helge stod parat, men muren beveget seg akkurat nok til at frisparkeksekutøren fikk tredd ballen gjennom, og dermed 3-3 og "Takk for kampen!".

I slutten av årets siste sommermåned var det så duket for et nytt oppgjør mot Asdal og Omegn. Vi går disse oppgjørene i møte med skrekkblandet fryd. Lagets midtbanegeneral Karsten Sandåker har vist seg særdeles vanskelig å få has på, men i denne kampen skulle vi gjøre et nytt helhjertet forsøk på å stoppe ham. Vi hadde et håp om at hvis vi stoppet ham, stoppet vi laget.

Før pause ble det ikke scoret mål. Den eneste markeringen på notatblokka var et gult kort til Steffen, og dette skulle dessverre vise seg å bli litt betydningsfullt...

Kampplanen vår fungerte tilfredsstillende, men litt ut i andreomgang måtte vi plukke ballen ut av nettet. Asdal frydet seg over 1-0 ledelsen, og var sjeleglade for fraværet av stilkarakterer i fotball: Makan til tåskudd som gav dem ledelsen!

Men vi ga ikke opp: Vi jobbet ballsentralen deres, nevnte Sandåker, litt ut av stilen og nærmere enn et stolpeskudd kom han ikke. Dette så bra ut, og enda bedre ble det da Haldorini la inn et dedikert løp, ble nydelig spilt gjennom av Steffen, og satte ballen forbi keeper til 1-1.

Så ble førsteomgangs gule kort fulgt opp av et nytt gult kort til Steffen. Det betød 5 minutters spill i undertall for hardtkjempende Mad Men. Asdal benyttet sjansen til å ta tilbake ledelsen, og selvsagt var det Sandåker som scoret. Ikke på et av sine sedvanlige kanonskudd, men på en riktig lompe av et skudd.

De 5 minuttene var nå passert, Steffen entret banen på nytt, Sandåker smalt ballen i tverrkrysset og til slutt fikk Asdal slått den siste spikeren i kista. Nok engang måtte vi se oss slått av Asdal, denne gangen 3-1, og fjorårets 3-3 prestasjon klarte vi altså ikke å gjenta.

I kveld var det Saltrød SK som tok imot oss på Myra. Dette laget har vi slått i 3 av 3 kamper, med en samlet målforskjell på 14-2. Dette lovet godt og gav oss forhåpninger om 3 poeng og rikelig med mål.

Men skulle du sett! Til pause lå vi under 1-0 etter en begredelig førsteomgang. Det var et merkelig tafatt Mad Men-lag som surret rundt på banen de første 25 minuttene, og da Saltrøds høyreving klemte til med et hardt og "duppende" skudd - ja, så endte vi opp med å jage ledelsen til hjemmelaget.

I pausen var imidlertid stemningen god i vår leir; dette hadde vi virkelig full kontroll på. Vi manglet bare litt "stake" (, som Hareide så treffende kalte det). Og "stake" fikk vi. Sir Stiffy trengte bare noen få minutter på å skape balanse i regnskapet. Haldorini sentret inn til Stiffmeister, han satte ballen elegant i mål, og plutselig var Coach Udjus igjen geniforklart. FOR et bytte; innbytteren scorer umiddelbart!

1-1 og nå var vi igang. Ganske raskt sender Skalleberg oss opp i ledelsen. Ifjor tok grillsesongen knekken på hele høstsesongen; han noterte seg ikke for scoringer etter starten av juni. Den nedturen blir vi ikke vitne til iår - Andreas er skremmende lett på foten for tiden!

2-1 og klare for overkjøring av Saltrød! Men så var det dette med fokus da. Det kan glippe, og når det gjør det, ja, da blir det mål imot. 2-2 og tilbake til start.

Heldigvis var det nå duket for et blaff av Haldorinisuksess. Både John Are og Dorsen legger ned mye innsats på vingene i løpet av en kamp, men det ender forholdsvis sjelden med nettsus. Denne gangen fikk Haldorini ballen litt skrått for mål. I sitt forsøk på å runde en motspiller, ble han tråkket rimelig hardt på foten. Dette distraherte ham såpass at han glemte å blåse ballen over mål; i rein beflippelse satte han ballen mellom beina på keeper istedet.

Like etter var det tid for 4-2: Gøran kjempet som en løve i feltet, Udjus strakte ut et milelangt bein og dermed endte ballen hos Haldorini. Han ble offer for såpass mye riving og sliting i drakta, at da han omsider fikk vendt seg og satt ballen i mål, tok feiringen form av noen muskuløse spasmer i boksen til Saltrød. (For som jeg sa: "Når forsvarsspillerne HENGER i drakta di, da er det DEILIG å score!")

5-2 var dagens godbit! Saltrød flyttet opp hele laget, og spilte nærmest med 3 spisser mot slutten. Denne offensive holdningen spredte seg i hele laget; selv Saltrødkeeper dro i vei vekk fra egen målgård. Det skulle vise seg å bli "skjebnessvangert" for hjemmelaget, skjønt kampen var allerede avgjort. Det var likevel tid og rom for litt Yiddo-magi fra G-Man. Ballen ble spilt opp til Gøran, som stod feilvendt midt på banen. I det han mottok ballen kom keeper i fullt firsprang. Takket være advarende rop fra Magnus og Andreas, blir Gøran obs på situasjonen. Han vipper dermed ballen opp (og bort fra keeper) med høyre, snurrer rundt og smeller til med en venstrefotsvolley. Pang! i mål fra midt på banen - briljant, Gøran!

Nå står vi med 4 av 4 mulige mot Saltrød, og målforskjellen er behagelige 19-6 i vår favør. Det er en deilig karamell å sutte på når vi avrunder tidenes mest omfattende referat med vårt evige...

MEMENTO MORI!!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv gjerne noen oppmuntrende ord eller hyggelige hilsner!